Lale Andersen: Tysk sanger og skuespiller
Lale Andersen (født 23.
mars">23. mars 1905 i Bremerhaven-Lehe, død 29. august 1972 i Wien; egentlig Liese-Lotte Helene Berta Bunnenberg, gift Beul) var en tysk sanger og skuespiller. Hun er best kjent for sin tolkning av sangen «Lili Marleen», som gjorde den berømt.
| Lale Andersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Liese-Lotte Helene Berta Bunnenberg 23. mars 1905  Lehe (Det tyske keiserrike, Provinsen Hannover) | ||
| Død | 29. aug. 1972 (67 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, skuespiller, sanger, manusforfatter, låtskriver, selvbiograf, plateartist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Dünenfriedhof Langeoog | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Bunnenberg gikk på skuespillerskole ved Deutsches Theater i Berlin, og arbeidet siden i Zürich 1933–37 og ved Kabarett der Komiker i Berlin som sanger 1938–42. Hun ga ut en selvbiografi i 1972, Der Himmel hat viele Farben («Himmelen har mange farger»).
Hun giftet seg med kunstmaleren Paul Ernst Wilke (1894-1971). Atelieret hans med adressen Am Alten Vorhafen 2 brukes i dag av skiftende kunstnere.
I 1929, tre uker etter å ha satt sitt tredje barn til verden, forlot hun familien og dro for å realisere seg selv som skuespiller og sanger. Hennes store kjærlighet var den sveitsiske komponisten Rolf Liebermann (1910–99), senere direktør for operahusene i Hamburg og Paris. Rainer Werner Fassbinder baserte sin film «Lili Marleen» fra 1981 på denne kjærlighetshistorien.
«Lili Marleen»
Lale spilte inn «Lili Marleen» i 1939, men den ble ingen slager før Soldatensender Belgrad, radiostasjonen for de tyske væpnede styrker i det okkuperte Jugoslavia, begynte å kringkaste den i august 1941. «Lili Marleen» ble da raskt populær blant de tyske frontsoldatene. Radiosenderen ved Beograd var kraftig nok til å høres i hele Europa og Nord-Afrika, og sangen ble etter hvert populær blant de allierte styrkene også.
Men Joseph Goebbels mislikte denne triste sangen om adskilte kjærester, og fikk den forbudt på radio. I ni måneder ble Lale Andersen nektet å opptre offentlig, også på grunn av sitt forhold til den jødiske Rolf Liebermann, og til andre jødiske artister hun hadde truffet i Zürich. Hun ble så desperat at hun forsøkte å ta sitt eget liv.
Da hun senere fikk tillatelse til å opptre igjen, var det på flere betingelser; én av dem var at hun ikke fikk synge «Lili Marleen». Goebbels beordret henne til å spille inn en mer «militant» versjon i juni 1942. I de siste krigsårene hadde Andersen en mindre rolle i en propagandafilm, og spilte inn flere propagandasanger på engelsk. Rett før krigens slutt trakk hun seg tilbake til øya Langeoog på den tyske nordsjøkysten.
Etter krigen
Lale Andersen giftet seg på nytt etter krigen og gjenopptok sin sangkarriere, om enn uten samme fremtredende profil som tidlig i 1940-årene. I 1961 representerte hun Tyskland i Melodi Grand Prix med sangen «Einmal sehen wir uns wieder», men endte kun som nummer 13 av 16.
En stor suksess ble derimot hennes sang «Ein Schiff wird kommen» («Et skip skal komme») som ble verdenskjent i filmen Aldri på en søndag, og også har vært fremført av Nana Mouskouri:
- Ich bin ein Mädchen aus Piräus
- Jeg er en jente fra Pireus
- und liebe den Hafen, die Schiffe und das Meer.
- og elsker havnen, skipene og havet.
- Ich lieb' das Lachen der Matrosen, ich lieb' jeden Kuss
- Jeg elsker matrosenes latter, jeg elsker hvert kyss
- der nach Salz schmeckt und nach Teer.
- som av salt smaker, og av tjære.
Lale Andersen døde av leverkreft. Hun ble kremert i Wien, og urnen satt ned på Langeoog med stort fremmøte av lokalbefolkningen. På Langeoog kan man også leie huset hennes, Sonnenhof («Solgård») i veien Gerk-sin-Spoor.
Til hennes minne fremskaffet den tyske marine en gammel lanterne og fikk den stilt opp på Linzer Straße i Bremerhaven i januar 1981. I 2016 ble lanternen flyttet til hjørnet av Lutherstraße og Hafenstraße, nær hennes fødested. Også på Langeoog er det stilt opp en lanterne til minne om henne.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Lale Andersen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lale Andersen på Internet Movie Database
- (sv) Lale Andersen i Svensk Filmdatabas
- (da) Lale Andersen på Scope
- (fr) Lale Andersen på Allociné
- (en) Lale Andersen hos Turner Classic Movies
- (en) Lale Andersen hos The Movie Database
- (en) Lale Andersen på Discogs
- (en) Lale Andersen på MusicBrainz
- (en) Lale Andersen på MusicBrainz
- (en) Lale Andersen på Spotify
- (en) Lale Andersen på Songkick
- (en) Lale Andersen på Last.fm
- (en) Lale Andersen på Genius — sangtekster
- (en) Lale Andersen på AllMusic
- Lale Andersen i Eurovision Song Contest 1961
- (de) Verk av og om Lale Andersen i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- http://www.lale-andersen.de
- Kurzbiografie
- Abbildungen von Plattencovern
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
| Forgjenger: Wyn Hoop med «Bonne nuit ma chérie» | Tyskland i Eurovision Song Contest (1961) | Etterfølger: Conny Froboess med «Zwei kleine Italiener» |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Lale Andersen, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.