Kurs

Kurs kan være en del av og føre frem til en høyere utdanning. Kurs kan være en del av opplæringsprogram til fagbrev eller lignende, og gi grunnlag for en sertifisering, tillatelse eller lisens. Hvilke kvalifikasjoner et kurs fører frem til avhenger av hva slags undervisningsopplegg kurset er en del av. Kurs kan være en del av generell opplæringsvirksomhet uten at det gir anerkjente kvalifikasjoner. Kurs kan være en fritidsaktivitet. Kurs kan være gratis eller koste penger.

De viktigste faktorene for deltagerne ved valg av kurs i regi av studieforbundene var selvutvikling, teoretisk kompetanse, praktiske ferdigheter, fritidsrelaterte emner og sosialt samvær. Kurs hvor timene er konsentrert over et kortere tidsrom kalles ofte intensivkurs eller krasjkurs.

På norske universiteter og høgskoler tilbys kurs (enkeltemner) og tiden måles i studiepoeng. Kursene er byggestenene i studieprogrammene som tilsammen kan føre frem til en universitetsutdanning.

Norge har hatt en egen lov om voksenopplæring siden 1976. Studieforbund får statsstøtte for å arrangere kurs. Studieforbundene tilbyr i hovedsak pensums- og eksamensfri opplæring, og de færreste deltakerne får tilbud om avsluttende prøve eller eksamen. Studieforbundene skal i henhold til voksenopplæringsloven gi deltakerne dokumentasjon på deltakelsen gjennom kursbevis ved kursets avslutning.

Det er ingen begrensninger eller krav til hvem som kan arrangere et kurs, og kurs arrangeres av alt fra privatpersoner til private bedrifter eller offentlige institusjoner. Begrensninger for kurs ligger i hvordan de omtales og markedsføres (se markedsføringsloven).

• Fag (flere betydninger)