Kurland: Landskap i Latvia

Det ligger sørvest for Rigabukten, og er oppkalt etter det baltiske folket kuronierne. Det strakk seg i middelalderen helt ned til dagens nordvestre del av dagens Kaliningrad (Königsberg) og omfattet hele det nåværende litauiske kystområdet. Det har fått sitt navn siden det i den tidlige middelalder ble bebodd av kuronierne som var en stamme baltiske finner.

Artikkelen inngår i serien om Latvias historie
Kronologisk
Kundakulturen (8000-5000 f.Kr.) Narvakulturen (5300–1750 f.Kr.) Stridsøkskulturen (2950-2300 f.Kr.) Livere og Baltere (ca 2000 f.Kr.-800-tallet) Kurland, Semgallen, Livland og Lettgallen (800-1200-tallet) Sverdbroderordenen, Rīga erkebispedømme og Kurland bispedømme (1202-1561) Ducatus Ultradunensis og Hertugdømmet Kurland (1561-1795) Svensk Livland (1629-1721) Russisk Østersjøenprovinser (1721/1795-1918) Baltiske hertugdømmet (1918) Republikken Latvia (1918-1940) Latviske SSR (1940/1944-1990) Republikken Latvia (1990-)
Konflikter i Latvias historie
Nordlige korstog (1193-1316) Livlandskrigen (1558–1582) Den store nordiske krig (1700-1721) Østfronten (første verdenskrig) (1914-1918) Molotov–Ribbentrop-pakten og Østfronten (andre verdenskrig) (1939-1945) Den syngende revolusjonen (1988-1991)

Den fine badebyen Jurmala ligger i det historiske Kurland, senere i regionen Zemgale.

Kurland hørte under Den tyske orden i staten Livland (ca. 1200–1560). Kurland var et hertugdømme som var en del av Det polsk-litauiske samvelde fra 1560 til 1795 og hadde på 1600-tallet kolonier på Tobago og i Gambia. Kurland eksporterte til Afrika og importerte gull, elfenben, frukt og ville dyr som marekatter og papegøyer. På Tobago ble det reist en festning og etablert byen Jacobusstadt.

På denne tid var Kurland i økonomisk oppgang og eksporterte blant annet seilduk, hamp, tjære, kanoner og krutt. For å betjene skipene i kolonitrafikken inngikk hertug Jacob von Kettler (1610–1682) en leieavtale om bruk av Flekkerøy utenfor Kristiansand. I 1664 sikret hertugen gjennom en avtale med Frederik III av Danmark-Norge rettigheter for Kurland til å utvinne sølv, bly, kobber og jern på meget fordelaktige betingelser. Kurland etablerte gruver på Eidsvoll og Kongsberg, og i perioder var opptil 300 kurlendere i arbeid i Norge. Oppgangstiden tok slutt kort tid etter Jacobs død.

Etter Polen-Litauens deling i 1795 gikk området over til det russiske imperium (1795–1918).

I tillegg til latviere og tyskere bodde det også svensker her, i nyere tid også russere. Den nordligste delen er meget tynt befolket og er for det meste bebodd av livere.

Grunnbesittere og byborgerskap, og dermed de dannede klassene, var i all hovedsak tyskspråklige, den tyske folkegruppen ble evakuert av myndighetene til Posenområdet under annen verdenskrig, og derfra igjen fordrevet av Stalin og polakkene.

Kurlands tidligere administrative sentrum, Jelgava, ble ødelagt på slutten av andre verdenskrig.

• Liepaja (Libau)
• Ventspils (Windau)
• Grobiņa (Grobin)
• Aižpute (Hasenpoth)
• Kuldīga (Goldingen)
• Saldus (Frauenburg)
• Piltene (Pilten)
• Tukums (Tuckum)
• Talsi (Talsen)

 

1562–1587 Gotthard Kettler
1587–1642 Friedrich Kettler
1587–1616 sammen med Wilhelm Kettler (delt 1596–1616)
1642–1681 Jakob Kettler
1681–1698 Friedrich Kasimir Kettler
1698–1711 Friedrich Wilhelm Kettler
1711–1737 forskjellige rivaliserende regenter, bl.a. den senere russiske tsarina Anna
1737–1758 og 1758-1763 Ernst Johann von Biron
1763–1795 Peter von Biron

• Offisielt nettsted  
• (en) Courland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons