Klezmer

Navnet kommer fra jiddisch כּלי־זמיר og hebraisk kelé-zèmer כלי זמר (instrument-sang, flertall: klezmórim).

Formen utviklet seg fra sekulær musikk, dokumentert først i det 15. århundre, og bestod av et repertoar av dansemusikk (ringdans i økende fart) for bryllup og fest, med tekster på jiddisch, ofte i samspill med romafolket (lăutari). Besetningen (klezmer-kapelje) spiller fiolin, cello, kontrabass, treblås (fløyte, klarinett), trombone, rytmeinstrumenter, og der mulig, etterligner de manglende vokalister.

Det var Josef Gusikov som introduserte det til konsertsalene i Europa med sin cimbalom-lignende xylofon (1845). Der Felix Mendelssohn var positiv, var Liszt svært negativ. I USA fikk sjangeren jazz-tilsnitt gjennom 1920-tallets Dave Tarras og Naftule Brandwein, og inspirert komponister som Leonard Bernstein, Aaron Copland og George Gershwin (som i klarinettåpningen på Rhapsody in Blue). Russiske Dmitrij Sjostakovitsj brukte klezmer i sine pianotrioer (1940 og 1944).

Etter forbudstid (1930–1991) har ukrainske band som Kharkov Klezmer Band nådd internasjonal status. I nyere tid har den amerikanske saxofonisten John Zorn bidratt massivt til å forny klezmertradisjonen både gjennom egne komposisjoner og innspillinger og gjennom sitt idealistiske plateselskap Tzadik. Under fanen Radical Jewish Culture har Zorn gitt ut klezmer inspirert musikk fra innovative artister som David Krakauer, Rabinical School Dropouts og Cracow Klezmer Band.

I Norge er utøvere som Gjertrud Øklands sigøynerensemble, Bente Kahan, Urban Tunélls Klezmerband og Goylem Space Klezmer. Svenska Klezmerföreningen avholder ukentlige jamsessions på Café Klezmer (Skeppsholmen i Stockholm).^{[trenger referanse]}

• (en) Klezmer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Ot Azoj Klezmer Band
• Goylem Space Klezmer