Kastanjetter

Ordet kommer fra gresk: kastanea (kastanje); og som benevnelse for et musikkinstrument fra spansk: castañetas ("små kastanjer"). Instrumentet består av et par konkave skall som er bundet sammen i den ene enden. Skallene holdes i hånden og brukes til å frembringe rytmiske aksenter og/eller en klaprende lyd, frembrakt ved en serie av hurtige klikk. Som regel brukes instrumentet parvis med et sett kastanjetter i hver hånd. Kastanjetter fremstilles tradisjonelt av hardtre, men i moderne tid sees de også ofte fremstilt av glassfiberforsterket kunststoff.

Instrumentets opprinnelse er ikke kjent. Spilleteknikken med å slå håndholdte stokker sammen som akkompagnement til dans er eldgammel og kjennes både fra det gamle Egypt og det antikke Hellas. I Spania er de kjent fra 1. århundre f.Kr., hvor de fikk navnet castañuelas pga. likheten med kastanjer.

 

De enkelte delene i kastanjettenes oppbygning har hver sin benevnelse:

• Blad (sp.: hoja): kalles hver halvdel av kastanjettens to trestykker
• Hjerte (sp.: corazón): er den indre hulning
• Skall (sp.: concha): er den nederste runde del av bladet
• Øre (sp.: orejes): er forhøyningen med de to hullene til snoren
• Bru (sp.: puente): er forbindelsen mellom ørene
• Spiss (sp.: punto): er stedet, hvor de to kastanjettbladene treffer hverandre i bunnen av skallene.
• Leppe (sp.: labio): er stykket mellom hjertet og skallets kant
• Snor/bånd (sp.: cordón): er den/det som holder kastanjettens to blad sammen

 

I praksis benytter en kastanjettspiller to par kastanjetter – ett i hver hånd. Snoren holdes over en finger (normalt over tommelfingeren, men tidligere og i regionalt bestemte danser også over langfingeren), og kastanjettene hviler i håndflaten. Ved hjelp av fingrene som er bøyet over, lar man skallene klapre mot hverandre. Lyden fra hvert par er i litt forskjellig tonehøyde. Settet med den høyeste tonen, kalt sp.: hembra (kvinnelig), holdes normalt i høyre hånd, mens settet med den dypere tonen, kalt sp.: macho (mannlig), holdes i venstre hånd. Med en utviklet spilleteknikk kan det oppnås forskjellige klangfarger.

Kastanjetter spilles ofte av sangere eller dansere. I motsetning til en utbredt antakelse er kastanjetter ikke vanligvis benyttet i flamenco dans unntatt i to spesielle former: zambra og siguiriyas. I Andalucía kalles kastanjetter normalt for palillos (små stokker) i stedet, og med dette navnet er de kjent i flamenco. Den typiske stil hvor kastanjetter inngår, er spansk folkedans som f.eks. fandango, sevillana og seguidilla. I Escuela bolera, en ballettaktig danseform, benyttes også akkompagnement av kastanjetter.

• Westrup, Jack og F.Ll. Harrison: Collins Encyclopedia of Music. Chancellor Press. Revidert utgave ved Conrad Wilson 1976.

• (en) Castanets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons