Dans

Dans er en av de eldste uttrykkene for kultur og kunst, og har også blitt brukt i religiøse ritualer. Mange danseformer har strenge regler for hvordan den skal utføres og gir kun små spillerom for personlig tolkning og improvisasjon, mens man i andre danseformer kun setter grenser ved hva som er fysisk mulig å utføre.

Koreografi innen dans er kunsten å lage og iscenesette en dans innenfor de reglene som er gitt av den bestemte danseformen med tanke på fremføring av den. Enkelt sagt er koreografi visse bevegelser du skal gjøre i en viss rekkefølge for så å lage en dans. Dans krever koordinasjon, utholdenhet, fleksibilitet og styrke. Dans sies å gi uttrykk for følelser og stemninger, og for å skape et sosialt fellesskap.

I noen kulturer blir dans oppfattet som noe syndig; i vestlig kultur var dette stort sett tilfelle i middelalderen.

 

Saxo omtaler ingen dansing under blodgildet i Roskilde; men 100 år senere kunne man ikke tenke seg noen fest ved hoffet uten dans, så i Rydårboken står at kong Svend slo Knud ihjel «den tiden da folk danset i kongsgården». Det var ringdans og kjededans til folkeviser som var på moten da; men rundt reformasjonen dukket pardans opp i Tyskland, og var kjent i Ditmarsken før 1559. Danske adelsmenn ble kjent med pardans under besøk i Tyskland, og ved hertugen av Mecklenburgs bryllup med en dansk prinsesse ble den danske sendemannen så fornærmet over å ha gått glipp av «fordansen» med bruden, at han valgte å forlate selskapet. I 1580-årene hadde pardans vunnet innpass i borgerskapet i København og Lund. Den falt i to deler: Først en «fordans» der et enkelt par sirklet rundt på dansegulvet; deretter en fellesdans, hvor alle parene danset med.

I Danmark ble pardansen forsøkt regulert i laugenes regelverk, ettersom pardans kan bli noe voldsom. Hvessinge gildeskrå fra 1580 formaner om «at dere ikke kryster pikene for hardt, eller tar for dypt under pikenes forklær.» Her har en nok svingt hverandre rundt, med et grep rundt livet («omsvingsdans»). I 1582 formaner Det danske kompagni i København sine medlemmer om at når «fordanseren» valgte en «ærlig dannekvinne» som partner, skulle de andre dansende gjøre det samme. Men valgte «fordanseren» å danse med en pike, skulle alle danse med pikene. Lot man være, ble man bøtelagt 4 skilling. Og ble «fordansen» ført med thordiszeller (fakler), fikk ingen velge seg en kvinne som dansepartner før «fordanseren» hadde valgt sin. St. Knuds gilde i Lund formaner i 1586 derfor sine medlemmer om at den, som danser uaktsomt med en kvinne og «svinger henne uskikkelig», skal bøte 4 skilling. Fra 1500-tallet vet man om dødsfall etter dans, og man påtalte uskikken med at kvinner som satt innerst ved bordet, sprang over bordet for raskere å bli med i dansen. Ved kgl. recess av 1586 ble dans derfor forbudt under måltidene.

Dans har vært mye brukt i film, og kan i dag ofte sees i filmer fra Bollywood. På 80-tallet kom det flere dansefilmer fra USA, blant annet Dirty Dancing og Fame som ble populære også i Norge.

I 2005 startet talentkonkurransen So You Think You Can Dance i USA. Showet slo godt an, og de amerikanske programmene har også blitt sendt i Norge i tillegg til den norske utgaven, Dansefeber.

Selskapsdanser (ballroom)

 

Se også: Selskapsdans

• Quickstep
• Slowfox
• Tango
• Vals
• Wienervals

Latinamerikanske danser

• Cha cha cha
• Rumba
• Samba
• Jive
• Paso Doble

Swingdanser

Swingdans oppsto samtidig med swingmusikken i USA mot slutten av 1920-tallet.

• Balboa
• Charleston
• Lindy hop
• Boogie-Woogie

Folkedanser

Folkedans er et generelt begrep for de danser som i forskjellige land tradisjonelt blir utført ved sosiale hendelser av mennesker uten formell eller profesjonell utdannelse.

• Irsk dans

Scenisk dans

• Ballett
• Hiphop
  • Newstyle / studio-hiphop
  • Locking
  • LAstil
  • Popping
  • Krumping
  • Tecktonik
  • Jerkin'
  • Turfing
  • Lyrisk hiphop
• Jazz
• Moderne dans
• Freestyle
• Steppdans

• (en) Dance – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Dance – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  

Wiktionary: – ordbokoppføring

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av danser
• Norges danseforbund