Kanaler Og Vannkraft I Augsburg: Verdensarvsted i Augsburg i Tyskland

Til disse anleggene hører tre monumentale fontener, og dessuten Tysklands eldste vannverk og eldste vanntårn. Utviklingen av systemet opp gjennom hundreårene, gjorde at Augsburg ble en pionerby i vannkraftteknologi.

Water Management System of Augsburg
UNESCOs verdensarv
Tysklands eldste vanntårn i vannverket Am roten Tor. I forgrunnen Große Wasserturm (store vanntårn), til venstre Rotes Tor (røde port), til høyre Kastenturm (kassetårnet). Foto: Reinhard Paland
Land		Tyskland
Innskrevet		2019
Se også		Verdensarvsteder i Europa
Referanse		UNESCO nr. 1580

Nettverket av kanaler og vannkraftsinnretninger har utviklet seg over hundreårene, og ble i 2019 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Verdensarvområdet omfatter byskogen med sine drikkevannskilder i sør, og avgrenses i vest av elven Wertach og i øst av Lech. Det avsluttes mot nord ved sammeløpet av Wertach og Lech ved Wolfzahnau.

 

I år 15 før Kristus anla feldherrene Drusus og Tiberius en leir ved sammenløpet av Lech og Wertach. Romerne brukte elvene som transportveier og som beskyttelse. Fra denne militærleiren utviklet byen Augusta Vindelicum seg, oppkalt etter keiser Augustus. Allerede romerne skal ha lagt kanaler fra Lech inn til bydelen som i dag kalles Lechviertel.

Elvene Lech, Wertach og Singold ble også siden en viktig del av grunnlaget for utviklingen av byen som fri riksstad (Reichsstadt), og senere som industriby i Bayern på 1800-tallet. Behovet for stadig vedlikehold og fornying av vannreguleringssystemet medførte at Augsburg ble en pionerby i vannkraftteknologi.

Verdensarvområdet omfatter byskogen (Stadtwald) sør for sentrum. Grunnvannet i byskogen utgjør det vesentligste av byens drikkevannsreservoar. Drikkevannet ledes fra skogen gjennom kanaler inn til bebyggelsen. Der bekkene og grunnvannet (drikkevannet) krysset hverandre, ble bekken ført under drikkevannet i en kulvert, for eksempel ved det såkalte Galgenablass.

De store elvene Wertach og Lech utgjør verdensarvområdets vestlige og østlige grense. Wertachs vannmasser er demmet opp ved Wertachwehr i vest, men den største dammen er det store Lechwehr i øst, kalt Hochablass. Fra disse demningene spres deler av vannet gjennom sluser og kanaler som stadig deler seg inne i byen.

Lech strekker seg 19 kilometer gjennom byen, Wertach 13,1 kilometer, elven Singold 6,2 kilometer, og med de 19 naturlige bekkene blir det tilsammen 45,6 kilometer naturlige elver og bekker i byen. I tillegg til disse naturlige vannveiene finnes det 29 kanaler fra Lech på tilsammen 77,7 kilometer og fra Wertach kanaler i en samlet lengde på 11,6 kilometer. Lech faller ca. 26 meter fra Hochablass til den nordlige Wolfzahnau.

Like etter dammen kalt Hochablass, deler Hauptstadtbach seg i Eiskanal og Neubach. Eiskanal var under Olympiske sommerleker i 1972 i bruk som arena for kanopadling. Neubach renner gjennom vannverksbygningen fra 1879.

Augsburg har mer enn 100 brønner mellom Wertach og Lech. De tre mest monumentale av dem, ofte kalt «praktbrønner» (tysk: Prachtbrunnen) er Augustusbrønnen på rådhusplassen (1594), Merkurbrønnen på Moritzplatz (1599) og endelig Herkulesbrønnen fra 1602. Samtlige brønner ligger i Maximilianstrasse. Praktbrønnene hadde også et praktisk formål, nemlig å forsørge byens voksende befolkning med rent drikkevann. Vannet ble bragt i rør laget av tre, fra drikkevannskildene like utenfor byen. Drikkevannet ble drevet frem ved hjelp av stempelpumper, drevet av vannkraft.

•  
  Augustusbrønnen. Keiseren retter en utstrakt hånd mot rådhuset. Fire elveallegorier viser Lech, Wertach, Singold og Brunnenbach.
•  
  Merkurbrønnen. Merkur er et sinnbilde på de handlende og reisende i byen.
•  
  Herkulesbrønnen viser Herakles som sloss med vannslangen Hydra.
•  
  Kvinnelig herme med vannsprut fra brystene (Augustusbrønnen).
• Drikkevannet fra bekken som kommer fra venstre i bildekanten, ledes under den kryssende bekken i en kulvert. Foto: Mailtosap.