Kabinett: Regjering

I noen land, f.eks. Norge, brukes betegnelser som statsråd eller lignende.

I noen land, særlig land med parlamentarisme, er det kabinettet som samlet bestemmer regjeringens politiske mål og retning, spesielt med tanke på lovgivning vedtatt av parlamentet. I andre land, som USA, har kabinettet liten felles makt eller innflytelse på lovgivning, og fungerer isteden som et rådgivende organ for statssjefen. I noen land må kabinettet utpekes fra medlemmer av den lovgivende forsamling.

I de fleste land har kabinettmedlemmer tittelen minister, og hver av dem er ansvarlig for en portefølje («handelsminister», osv.). I noen land brukes tittelen sekretær eller statssekretær. Den daglige rollen for kabinettmedlemmer består i å lede et segment av det nasjonale byråkratiet.

Historisk sett er kabinetter etterfølgere av kongelige råd.

I Norge er kabinettet det samme som Statsrådet, og i snever forstand også regjeringen.

Kabinettstyre var en regjeringsform som ble benyttet under det danske Eneveldet. Betegnelsen kommer av at kongen regjerte direkte fra sitt eget kontor, kabinettet. Via sin kabinettsekretær sendte kongen ordre direkte til statsadministrasjonen, og altså utenom statsrådet.

Kabinettsekretær er tittelen på den person som står for en regents eller fyrstes personlige korrespondanse og kontorhold. Under eneveldet i Danmark var det i perioder den mektigste posisjon etter kongens.

• Skyggekabinett
• Krigskabinett