Inverness

Se også Inverness (stattholderskap).

Inverness ligger i nærheten av to historiske kampplasser: Blar Nam Feinne («Fingaliernes slagmark») på 1000-tallet vest for byen hvor de skotske styrkene til Malcolm III av Skottland møtte de norske styrkene til Torfinn Sigurdsson Rike, jarl på Orknøyene. Det andre var slaget ved Culloden, 5 km øst for byen, mellom skotske jakobitter til Charles Edward Stuart og britiske styrker den 16. april 1746. Inverness ligger i det store dalføret Great Glen (Gleann Mòr) ved sin nordøstlige ende der elven Ness kommer inn i den store bukta Beauly Firth. Senest ble det opprettet en bosetning på 600-tallet, og det første kongelige charteret ble gitt av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Inverness og Inverness-shire er nært knyttet til forskjellige innflytelsesrike skotske klaner, inkludert Mackintosh, Fraser og MacKenzie.

Inverness
Elven Ness og Inverness Castle
Land		Storbritannia
Konst. land		Skottland
Region:		Highland
Trad. grevskap:		Inverness-shire
Status		By (city)
Postnummer		IV1
Retningsnummer		1463
Areal		8 kvadratmile
Befolkning		63 730 (2020)
Bef.tetthet		5 911,25 innb./kvadratmile
Inverness 57°29′02″N 4°13′33″V
Inverness på Commons

Befolkningen i Inverness vokste fra 40 969 i 2001 til 46 969 i 2012, ifølge World Population Review. Det større Inverness-området, inkludert Culloden og Westhill, hadde en befolkning på 56 969 i 2012. I 2016 hadde det en befolkning på 63 320. Inverness er en av Europas raskest voksende byer, med en fjerdedel av befolkningen i Highland som bor i eller rundt den, og er rangert som femte av 189 britiske byer for sin livskvalitet, den høyeste av enhver skotsk by. For 2020 er befolkningstallet beregnet til 47 790 i byen og for det urbane området 63 730 personer.

Inverness er vennskapby med en tysk by og to franske byer.

Mye av det som er kjent om forhistorie til Inverness kommer fra arkeologiske arbeider som foregår før bygge-/utviklingsarbeid som en del av planprosessen.

Mellom 2009-2010 oppdaget arkeologiske undersøkelser i forkant av opprettelsen av flomforsvar sør for byen ved gården Knocknagael av GUARD arkeologi et arkeologisk sted som viste at mennesker hadde bodd i Inverness-området fra minst 6500 f.Kr., innenfor sen mesolittisk tid (steinalderen). Det samme stedet viste folk som bodde/arbeid i området fra midten av 6000 f.Kr. inn i sen jernalder (900-tallet e.Kr.) med mest aktivitet i bondesteinalderen, tidlig neolittisk tid (3000-tallet f.Kr.). Arkeologene fant også et stykke flint fra Yorkshire som viste at folk i Inverness kan ha handlet med Yorkshire under yngre steinalder.

Mellom 1996-1997 foretok CFA Archaeology (den gang en del av Universitet i Edinburgh) utgravninger av cropmarks (engelsk betegnelse for spor som fremtrer i vegetasjonen fordi jorda i og over kulturminnene har forskjellig evne til å holde på fuktighet) vest i Inverness i forkant av byggingen av en detaljhandels- og forretningspark. En gravplass fra bronsealderen ble oppdaget i 1996 og i 1997 fant arkeologene restene av en boplass fra bronsealderen og en boplass jernalderen, med en jernsmed. Det er et av de tidligste eksemplene på smedarbeid med jern i Skottland. Jernalderbosetningen hadde romerske brosjer fra 100-200-tallet e.Kr., noe som tyder på handel med Romerriket. På samme måte viste bronsealderstedet tegn på metallproduksjon med keramiske stykkeformer formet for støping av bladformede sverd fra sen bronsealder. En sølvkjede på 2,9 kg datert til 500–800 e.Kr. ble funnet like sør for Torvean i 1983.

Piktere

 

 

Inverness var et kjerneområde til piktene og hvor deres konge oppholdt seg. I 569 e.Kr. ble de besøkt av sankt Columba med den hensikt å misjonere om kristendommen til den piktiske kongen Bridei (styrte ca. 550–584), som skal ha oppholdt seg i festningen på Craig Phadrig, på den vestlige delen og i utkanten av byen. En kirke eller en munkecelle antas å ha blitt etablert av tidlige keltiske munker på St Michael's Mount, en haug nær elven, nå stedet for Old High Church og kirkegården.

Middelalderen

Den eldste historien til byen ligger i en gråsone mellom legender og faktisk historie. Den gæliske kongen Mac Bethad Mac Findláich (Macbeth) hvis drap på kong Duncan fra 1000-tallet ble udødeliggjort i Shakespeares stort sett fiktive skuespill Macbeth, holdt et festning i byen hvor han regjerte som mormaer (jarl) av Moray og Ross.

En tradisjonen hevdet at Inverness Castle ble bygget av Malcolm III, etter at han hadde jevnet festningen til Mac Bethad, som sto på en høyde rundt 1 km mot nordøst, til grunnen. Motivasjonen var ifølge en senere tradisjon at Mac Bethad hadde myrdet Malcolms far Duncan der. Den strategiske lokaliseringen til Inverness har ført til mange konflikter i området. Det sies at det var et slag tidlig på 1000-tallet mellom kong Malcolm III og Torfinn Sigurdsson Rike fra Orknøyene ved Blar Nam Feinne, sørvest for byen.

Det første kongelige charter ble gitt av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Inverness hadde fire tradisjonelle markeder, inkludert Legavrik eller «Leth-Gheamhradh», som betyr midtvinter, og Faoilleach. Kong Vilhelm I (død 1214) ga Inverness fire charterbrev, hvorav den ene opprettet Inverness som en kongelig by. Av det dominikanske klosteret som ble grunnlagt av Aleksander II i 1233, er det bare én søyle og en slitt ridderfigur igjen i en bortgjemt kirkegård nær sentrum.

Middelalderens Inverness ble regelmessige angrepet fra de vestlige øyene, spesielt av klanen MacDonald, lordene av øyene, på 1400-tallet. I 1187 ledet en Domhnall Bán (Donald Ban) øyboere i et slag ved Torvean mot menn fra Inverness Castle ledet av guvernørens sønn, Donnchadh Mac An Toisich (Duncan Mackintosh). Begge lederne ble drept i slaget, og Donald Ban skal ha blitt gravlagt i en stor varde nær elven, like ved der en sølvkjede ble funnet. Lokal tradisjon hevder at innbyggerne kjempet mot klan MacDonald i 1340 i slaget ved Blairnacoi på Drumderfit Hill, nord for Inverness over Beauly Firth. Donald av Islay var på vei til slaget ved Harlaw i 1411, utkjempet mot Alexander Stewart, jarl av Mar, ble byen herjet. 16 år senere holdt Jakob I av Skottland parlament i festningen hvor de nordlige klanhøvdingene var innkalt, hvorav tre av dem ble arrestert for å ha trosset kongens befaling. Klanen Munro beseiret klan Mackintosh i 1454 i slaget ved Clachnaharry like vest for byen.Klanen Donald og deres allierte i ytterligere et klanoppgjør stormet festningen under angrepet på Ross i 1491.

Det er en bro som binder sammen byen, og i eldre tider var denne laget av tre. I dag står det en stenbro, og historien forteller at for århundrer siden ble broen jevnlig ødelagt av en klan som presset byen for løsepenger for å la dem bygge den opp igjen.

Etter middelalderen

 

Sommeren 1562 reiste Maria Stuart sammen med James Stewart, 1. jarl av Moray, på kampanje mot den mektige katolske fraksjonen i nord, familien Gordon i Huntly. Da dronningen fikk portene til Inverness Castle stengt foran seg ble festning beleiret og falt etter tre dager. Festningens guvernør ble hengt for forræderi. George Gordon, 4. jarl av Huntly, ble beseiret i en trefning nær Aberdeen og døde etter at han ble tatt til fange. Det nåværende Inverness Castle er et slott etter å ha blitt bygd i 1836 på samme sted som festningen.

Utenfor de da nordlige grensene av byen bygde Oliver Cromwell et festningsverk som kunne romme 1000 mann, men med unntak av en del av vollene ble det revet etter Cromwells under restaurasjonen. Den eneste overlevende moderne resten er et klokketårn.

Inverness spilte en rolle i det jakobittiske opprøret i 1689. I begynnelsen av mai ble byen beleiret av en gruppe av jakobitter ledet av MacDonell fra Keppoch. Byen ble faktisk reddet av John Graham, 1. vicomte Dundee, den overordnede jakobittiske kommandanten, da han ankom med den viktigste jakobittiske hæren, selv om han krevde at Inverness bekjente lojalitet til kong Jakob VII.

Ved museet i Inverness kan man se mange av gjenstandene som ble benyttet under slaget på Culloden Moor. Man finner og bilder, og en hårlokk som skal stamme fra prins Charles Edward Stuart, og kjent som «Bonnie Prince Charlie». Foran festningen finner man en statue av Flora MacDonald som hjalp Bonnie Prince Charlie å flykte fra Skottland.

1700- og 1800-tallet

 

I 1715 okkuperte jakobittene den kongelige festningen som en brakke. I 1727 bygde regjeringen det første Fort George her, men i 1746 overga det seg til jakobittene og de sprengte det. Culloden Moor ligger i nærheten, og var stedet for slaget ved Culloden i 1746, som avsluttet den jakobittiske oppstanden 1745–1746.

I 1783, året som som innebar slutten på den amerikanske revolusjonen og begynnelsen av utrenskningen av Høylandet i Inverness-shire, ble Cionneach MacCionnich (1758-1837), en poet fra klanen MacKenzie som ble født på Castle Leather nær Inverness, komponerte opprørsdiktet The Lament of the North. I diktet håner MacCionnich adelen i Høylandet for å være fraværende landeiere som kastet ut leietakerne deres i mengder til fordel for sauer og for å «bruke formuen ubrukelig» i London. Han anklager kong Georg III av England både for tyranni og for å styre statsskipet i forlis. MacCionnich argumenterte også for at sannheten er på George Washingtons side og den kontinentale hæren (den amerikanske hæren til de tretten koloniene), og at de skotske gælerne ville gjøre klokt i å emigrere til den nye verden før kongen og godseierne tar alt de har igjen.

I byen Inverness kan man finne et meget gammelt kjøpesenter, Victorian Market, som er bygget på 1600-tallet, og som ble ødelagt av brann i midten av 1800, og gjenoppbygget 10 år senere. Byens bygninger har en historie som strekker seg rundt 300 år tilbake, og man har siden jobbet aktivt for å bevare de gamle bygningene, og flere restaureringsprosjekter pågår.

1900- og 2000-tallet

 

Den militær installasjonen Rose Street drill hall i Inverness ble fullført i 1908, og varte fram til 1967 da stedet ble omgjort til butikk, siden til bar og som herberge.

Den 7. september 1921 fant det første britiske statsrådsmøtet i kabinettet som ble holdt utenfor London sted i Inverness Town House (rådhuset), da David Lloyd George, på ferie i Gairloch, innkalte til et krisemøte for å diskutere situasjonen i Irland. Inverness-formelen som ble satt sammen på dette møtet, var grunnlaget for den anglo-irske traktaten.

Inverness har opplevd en rask økonomisk vekst i 1900-tallet, særlig i tidsrommet 1998 og 2008 viste Inverness og resten av det sentrale høylandet den største veksten i gjennomsnittlig økonomisk produktivitet per person i Skottland og den nest største veksten i Storbritannia som helhet, med en økning på 86 %.

Byen ble tildelt Nicholson-trofet (klasse 2-kategori) for den beste byen med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere i Storbritannia i Bloom-konkurransen i 1975.

Hvert år arrangeres det høylandsleker i Inverness, som har tradisjoner flere hundre år tilbake; de tidligste publikasjonene som er funnet, stammer fra det 17. århundre. Legender forteller om leker som ble arrangert på bredden av elven Ness, som skiller byen i to, og kommer fra Loch Ness.

Inverness er vennskapsby med:

•   Augsburg, Tyskland (1956)
•   La Baule-Escoublac, Frankrike (1981)
•   Saint-Valery-en-Caux, Frankrike (1987)

Caledoniakanalen som forbinder øst- og vestkysten av Skottland går ut i Moray Firth ved Inverness. Det er togforbindelser nord, øst og sørover fra byen. Inverness lufthavn har regelmessige forbindelser med flere steder i Storbritannia.

Inverness er hjemsted for fotballklubbene Inverness Caledonian Thistle (spiller sesongen 2020-21 på nivå to i Scottish Championship) og det semi-profesjonelle laget Clachnacuddin (spiller i lavere ligaer Highland League).

• Offisielt nettsted  
• (en) Inverness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Inverness – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  

• Scotland Vacations Holidays and Travel Guide – turistomtale av Inverness