Invaderende Art

Ofte blir begrepet forbeholdt arter der utvidelsen av forekomstarealet skjer veldig raskt og/eller der den medfører en fortrengning av stedegne arter. Den underliggende prosessen omtales som biologisk invasjon. Biologiske invasjoner har spesiell interesse i sammenheng med fremmede arter, men også stedegne arter kan bli invaderende.

Grenen av biologien som forsker på årsakene, mekanismene og konsekvensene av biologiske invasjoner, kalles invasjonsbiologi. Relevante spørsmål er bl.a. hvilke egenskaper ved den invaderende arten eller det invaderte habitatet som er årsaken til invasjonen. Forskningsfeltet ligger i skjæringspunktet mellom populasjonsøkologi, landskapsøkologi og bevaringsbiologi.

I Norge holder Artsdatabanken rede på invaderende fremmede arter gjennom FremmedArtsBasen. Eksempler på slike arter er mink og rynkerose. Strandkrabbe er derimot et eksempel på en norsk arter som har blitt invaderende i andre land. Ørekyt tilhører gruppen av stedegne, norske arter som har blitt invaderende i deler av landet der de opprinnelig ikke hørte hjemme. Brunrotta er en invaderende art som nådde Norge før 1800, men som i dag regnes som stedegen. Mange av disse er med på Svartelista som er utarbeidd av Artsdatabanken.

Eksempel på invasive planter er lupin, fagerfredløs, kjempespringfrø, gravbergknapp, kanadagullris, kjempebjørnekjeks.

• Artsdatabankens FremmedArtsBase Arkivert 2. juni 2013 hos Wayback Machine.
• Fagtidsskriftet Biological Invasions