Hebreere

I Bibelen er patriarken Abraham referert til en enkelt gang som ivri, som er entallsformen av det hebraiske ordet for hebreer (fletall ivrim, eller ibrim). Begrepet hebreer opptrer i den hebraiske Bibelen (Tanákh) både som navnet gitt til Israels barn av andre folk, og som det de benyttet på seg selv. Jahve, Israels gud, viser til seg selv som «Hebreernes Gud» når han taler til Moses. begrepet hebreer i seg selv er avledet fra ordet eber, eller ever, i betydningen «bortenfor» eller «den andre siden», og viser til Abraham og Israels barn som krysset over elven Jordan, og inn i landet Kanaan. I Første Mosebok 10:21 er Sem, den eldste av tre brødre, sønner av Noah. De to andre er kjent som Jafet og Kam. Noah, er stamfar til hebreere.

En del forfattere mener at hebreer/ibri betyr etterkommerne av den bibelske patriark Ever (hebraisk עבר), en senere etterkommer av Noah og er en stamfar til Abraham, men begrepet har ikke blitt funnet i en bibelsk tekst eller tilleggslitteratur for noen annen stamme eller nasjon enn Abraham og hans etterkommere. Merk imidlertid at Abraham er en gang referert til som «Abram hebreeren» i Første Mosebok.

Hebreerne er kjent som forfedrene til israelittene som benyttet det hebraiske språket. Israelitter var de som skrev den hebraiske Bibelen. De er også teologisk og historisk forfedrene til jødene. I Bibelen og i nåværende språk er ordet hebreer ofte benyttet som synonym med israelitter, og stundom for de som talte hebraisk (jøder og israelere).

• Weber, Max: Ancient Judaism, Free Press, 1967, ISBN 0-02-934130-2

• Jewish Encyclopedia
• Biblical History The Jewish History Resource Center