Hærloven Av 1909

september 1909 som gav landet en ny hærordning.

Inntil 1909 hadde Hærens ordning hvilt på lov av 6. juli 1867, lov av 28. mai 1870 om ordningen av Københavns væpning, lov av 25. juli 1880 og lov av 13.april 1894, som ble endret med loven av 30. september 1909.

Hæren skulle nå bestå av følgende våpenarter:

Fotfolket
Én brigade på to linjeregimenter samt åtte andre regimenter hver på tre bataljoner, Livgarden på én linje- og én reservebataljon, fem reserveregimenter på hver fire bataljoner. Hver bataljon har fire kompanier.
Rytteriet
To regimenter på Sjælland hver på fire linjeeskadroner, to regimenter i Jylland og Fyn hver på to linje- og to reserveeskadroner samt trenavdelingen på tre kompanier.
Artilleriet
Feltartilleriet på to feltartilleriregimenter, hvert på to avdelinger, på Sjælland, to selvstendige feltartilleriavdelinger, hvorav en på Sjælland og en i Jylland. Hver avdeling har fire batterier à fire kanoner. Kystartilleriregimentet hadde tolv linje- og seks reservekompanier innordnet i tre bataljoner. (Festningsartilleriregimentet på to bataljoner à fire linje- og to forsterkningskompanier var ikke medtatt i loven da regimentet skulle oppheves med desarmeringen av Københavns befestning i 1922.) Heretter ble ovennevnte selvstendige feltartilleriavdeling opprettet på Sjælland.
Ingeniørkorpset
Ti linje- og to reservekompanier innordnet i tre bataljoner og to ingeniørdireksjoner.

I tillegg skulle Hæren bestå av Det Tekniske Korps, Forplejningskorpset, Lægekorpset, Dyrlægekorpset, Auditørkorpset, Arbejdstropper og Bornholms Væbning.

Hærens kommandoforhold ble følgende:

Kongen er øverstbefalende og utøver sin myndighet gjennom krigsministeren.

Direkte herunder sto to generalkommandoer:

• 1. Generalkommando på Sjælland med åtte garnisonsbyer: København, Helsingør, Roskilde, Ringsted, Slagelse, Holbæk, Næstved og Vordingborg.
• 2. Generalkommando for Fyn/Jylland med garnisonsbyene Viborg, Fredericia, Aarhus, Randers og Odense.

Direkte under krigsministeren sto Generalstaben, som omfattet Generalstabskvarteret, Teknisk og Topografisk avdeling samt en jernbanekommisjon, generalinspektørene for de forskjellige våpenartene, generaltøymesteren (tillike sjef for Det Tekniske Korps), generalintendanten (Forplejningskorpset), generallegen (Lægekorpset), stabsdyrlegen (Dyrlægekorpset) og generalauditøren (Auditørkorpset).

Enhver mann som var fylt 18 år hadde verneplikt. Ble landet utsatt for angrep kunne enhver tjenestedyktig mann utskrives. Etter endt verneplikt sto mannskapet i nummer ved avdelingen i 16 år. Verneplikttiden var litt forskjellig etter tjenestegrenene, men omkring tolv måneder.

I henhold til 1909-loven ble utdannelsesstedene tilrettelagt således: To nye til hver en rekruttbataljon ved Sandholm og Høvelte samt én i Værløse til to rekruttbataljoner. Herutover hadde man en leir i Arresødal til fotfolkets og rytteriets skytninger, leirer ved Jægerspris og Fuglsø Kro til feltartilleriets skytninger og endelig leirer ved Avedøre og Ejby til festningsartilleriets to bataljoner.

Militærets forskjellige forter og batterier ble også regulert med 1909-loven. Sjøbefestningen skulle forsterkes og det ble avsatt midler til Saltholmsflak, Dragør Fort, batterier ved Kongelunden og Raagaard, et lukket verk på Saltholm og en ombygning av Charlottenlund batteri.

Endelig ble det bevilget midler til kystbefestningen på Sjælland, Taarbæk fort, Avedøre batteri, Mosede fort og Lynæs batteri, Helholm batteri (Agersø) Masnedøfortet, Haarbølle batteri (Møn) og Vejrø fort.

Københavns landbefestning skulle desarmeres i 1922, men inntil da vedlikeholdes.

Opp til og ved utbruddet av første verdenskrig ble landbefestningen utbygget feltmessig og ble satt fullstendig i forsvarsstand. Ikke kun landbefestningen ble nedlagt. Fredericia festning, Kronborg festning og Christianshavns befestning ble også nedlagt med forliket i 1909.

• Hærens ordning 1909 Arkivert 21. januar 2013 hos Wayback Machine.