Gudinne

På annet vis kan en gudinne vise til enhver kvinnelig guddom med overnaturlige krefter. Gudinner forekommer på lik linje med mannlige gudevesener i de fleste mytologiske og religiøse tradisjonene, særlig polyteistiske religioner. I noen tilfeller ser vi også at ei gudinne kan ha forrang, og en eller flere mannlige guder er underordnet. Gudinner er ofte knyttet til Jorden, moderskap, liv, fruktbarhet, kjærlighet, og husholdningen. I noen kulturer kan hun representere de motsatte, nedbrytende krefter i tilværelsen og styre over krig, død og ødeleggelse, som en dualistisk motsetning til skapelse, godhet, helbredelse og liv.

I en del religioner kan det hellige kvinnelige arketype inneha en meget sentral plass i bønn og religiøs dyrkelse. I hinduismen er den hellige kvinnelighet, eller shaktisme med Devi, en av tre betydelige hindubenevnelser for dyrkelse sammen med Vishnu og Shiva. I tibetansk buddhisme er den høyeste forfremmelse eller framskritt en person kan oppnå er å bli de «store» kvinnelige buddhaer (det vil si Ārya Tara) som er avbildet som guddommelige beskyttere, fryktløse og fylt med medlidenhet for alle levende vesener.

Forrangen til en monoteistisk eller nær-monoteistisk «Store gudinne» er fremmet av en del moderne matriarkister som en kvinnelige versjon av, foregående, eller analog til den abrahamittiske Gud, assosiert med den historiske framgangen av monoteisme i Middelhavets aksetiden. En del strømninger av nyhedendommen, i særdeleshet wicca, har et dualistisk konsept av en enkeltstående Gudinne og en enkeltstående Gud, som i det gamle konseptet hieros gamos, hellig bryllup, representerer en forent helhet. Polyteistiske rekonstruksjoner fokuserer på rekonstruere polyteistiske religioner, inkludert ulike gudinner og figurer assosiert med innfødt kulturer. I folketro og mytologi finnes det også mange andre typer kvinnelige overnaturlige vesener, ånder og personifikasjoner som omtales som gudinner eller har gudinneliknende egenskaper.

Substantivet gudinne er en sekundær informasjon som kombinerer norrøne goð (avledet fra germanske *guða- som i utgangspunktet var et nøytrum) med en hunkjønnsform. Det norske ordet følger lingvistisk rangfølge gitt ved en rekke språk, inkludert egyptiske språk, klassisk gresk og flere semittiske språk ved bare å legge til hunkjønnsformen i endelsen av ordet «gud». Uttrykket «gudinne» kan i overført betydning også brukes for å beskrive en «overjordisk» vakker eller tiltrekkende kvinne.

 

Så langt tilbake som paleolittisk tid, den første steinalderperioden, er det avdekket flere små menneskeskapte figurer av svulstige kvinner. En av de mest kjente er «Venus fra Willendorf» ble avdekket i Østerrike i 1908. Skulpturen ble utskåret en gang mellom 24 000–22 000 f.Kr. En del arkeologer tolker denne og lignende figurer som en representasjon av en gudinne, antagelig en modergudinne, mens noen forskere mener at de kan ha tjent andre funksjoner. Disse figurene går forut i tid med mange tusen år de tilgjengelige listene av gudinner som listes nedenfor. En rekke forskere, fra James Frazer og Joseph Campbell, har fremmet oppfatningen eller teorien om at gudinnedyrkelsen i oldtidens Europa og rundt Egeerhavet har nedstammet fra urindoeuropeisk neolittisk matriarkatiske samfunn. Arkeologi har avdekket er rekke grupper av gudinnesymbolisme som kan tolkes som «fugl og slange»-gruppe assosiert med vann, en «jordmoder»-gruppe assosiert med fødsel, og en «stiv naken»-gruppe assosiert med død.

Joseph Campbell uttalte i et intervju at «Menneskekvinner føder akkurat slik jorden føder planter... Kvinnelig magi og jordmagi er det samme. De er beslektet. Og personifiseringen av energien som gir fødsel til former og nærer former er helt og holdet kvinnelig. Det er i jordbruksverden i oldtidens Mesopotamia, egyptiske Nilen, og i de tidligere plantekultur-systemene at Gudinnen er den dominerende mytiske formen.»

 

 

Polyteisme, dyrkelse eller tro på flere guder som vanligvis samlet seg i en pantheon, en gudeverden, bestående av en rekke guder og gudinner, hver med ulike aspekter og egenskaper. Denne formen for religiøs forståelse var den typiske formen for religion i løpet av bronsealderen og jernalderen, og ble siden gradvis erstattet av utviklingen av monoteisme, panteisme og ateisme. En velutviklet gudeverden er godt dokumentert i elvekulturene mellom Eufrat og Tigris, i sumerisk og babylonsk mytologi, som det også var i egyptisk mytologi.

Tilsvarende forestillinger spredte seg også de greske samfunn rundt Egeerhavet. Hovedstrømningene i gresk religion og mytologi synes å ha utviklet seg fra bronsealderens tidligere minoisk og mykensk religion, men i en sammenblanding med sterk innflytelse fra Midtøsten. Etruskisk og romersk mytologi tok til seg mange trekk og innflytelse fra antikkens greske verden. Interpretatio graeca et latinsk begrep for grekernes praksis med å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden. Således ble den greske gudinnen Afrodite til Venus i romersk forestilling, og den tilsvarende romerske praksis ble kalt for interpretatio romana.

I neolittisk tid (bondesteinalderen) synes det som om gudinnen/moderen fikk en gemal og en utarbeidet gudeverden som kom til å bestå av både gudinner og guder, således fungerte pantheon som et speilbilde av det organiserte menneskelige samfunnslivet. Gradvis fikk gudinnene, slik de mannlige guddommene, utviklet et mytologisk ansvar for særskilte områder. Desto flere guddommer, desto større spesialisering i henhold til ansvarsområde og egne religiøse kulter. Slike områder er visdom, skjebne, moderskap, fødsel, kjærlighet, jakt, krig, himmel, død, underverden og mer.

Gudinnene legemliggjorde naturen og naturens iboende krefter. De var ofte knyttet ikke bare til særskilte templer, men også til trær, hellige kilder, elver eller fjell. Gudinnene er ofte kjærlighetsgudinner og moderskapgudinner, som Afrodite i antikkens Hellas, Juno i romersk mytologi, eller Frøya i norrøn mytologi. De eldste gudinnene synes å være de mørke, som norrøne Hel, hersker over dødsriket. Hinduismen destruktive Kali som har beholdt stor kraft i sitt vesen ved omfatte både liv og død. Således var også Ishtar i sumerisk, akkadisk, assyrisk og mesopotamisk mytologi en gudinne som dekket skalaen fra kjærlighet, seksualitet, fruktbarhet, og krig. Greske Artemis var en jomfrugudinne knyttet til dyrene og jakten, men var også fødende kvinners egen skytsgudinne, samtidig var hun en straffende guddom som drepte de som bedrev hybris innenfor hennes eget domene. Særlig i de gamle elvekulturer mellom Eufrat og Tigris var gudinnenes rolle ofte meget tvetydige: kjærlighets- og fruktbarhetsgudinner er samtidig ofte rasende krigsgudinner som er opphavet til fordervelse og døde, som blant annet Astarte, Ishtar og Anat.

 

 

 

 

 

 

 

 

Sumerisk og mesopotamisk mytologi

I sumerisk og mesopotamisk mytologi blant annet finnes:

• Ereschkigal, gudinne for døden og underverdenen Kigalla
• Istar eller Ishtar, gudinne for kjærlighet og fruktbarhet, men også krig, tilsvarer Inanna
• Lilit, kvinnelig nattdemon
• Ninhursag, Ninhursanga, Ki eller Nintur, moder- og fjellgudinne (Belet-ili på akkadisk)
• Tiamat, kvinnelig monster, knyttes til saltvann

Egyptisk mytologi

Egyptisk mytologi finnes blant annet:

• Amaunet, urgudinne, personifikasjon av nordavinden, gift med Amun
• Bast eller Bastet, kattegudinne
• Hathor, himmelgudinne, framstilt med kuhode
• Heget, Heqet eller Heket, fruktbarhetsgudinne
• Kauket eller Keket, den kvinnelige delen av den androgyne Kuk eller Keku, guddom over mørket
• Kebechet* Isis, modergudinnen, visdommens gudinne
• Maàt eller Ma-at, rettferdighetens, sannhetens og ordenens gudinne
• Mafdet, tidlig gudinne forbundet med katter og mungoer
• Menhit eller Menchit, krigsgudinne, gift med Anhur
• Meretseger
• Mut
• Nefthys
• Neftys
• Neith* Nut, himmelgudinne
• Sekhmet , gudinne med løvehode
• Renenet
• Tefnut, fuktighetsgudinne
• Thueris eller Thoeris, modergudinne
• Taueret
• Wadjet skyttsgudinne for Nedre Egypt

Hinduismen og indisk mytologi

I hinduistisk og indisk mytologi finnes blant annet:

• Mahadevi
• Durga
• Ganga
• Gayatri
• Indrani
• Kali, «Den mørke»
• Lakshmi, gudinne for rikdom og lykke, Vishnus kone
• Parvati, Shivas kone
• Radha
• Sarasvati, Brahmas kone
• Sati
• Shashti
• Sita
• Uma
• Ushas
• Vak

Kinesisk mytologi

• Xiwangmu
• Guānyīn
• Nü Gua
• Ehuang og Nüying, to elvegudinner som i fortvilelse over mannens død tok livet sitt ved elva Xiangjiang

Japansk mytologi

• Amaterasu
• Benten

Gresk mytologi

I gresk mytologi finnes blant annet:

• Afrodite, gudinne for fruktbarhet og kjærlighet
• Alekto, straffende gudinne, utgjør erinnyene sammen med Tisifone og Megaira
• Ariadne, fruktbarhetsgudinne fra den minoiske kulturen på Kreta
• Artemis, jomfruelig månegudinne, gudinne for jakt, helbredelse, kyskhet, barnefødsler og beskytter av ville dyr og naturen
• Asteria, gudinne (titan)
• Ate
• Athene, gudinne for visdom, strategisk tenkning og krig
• Atropos
• Demeter, gudinne for korn og avlinger
• Dafne
• Eirene
• Eos
• Eris
• Eurybia
• Gaia eller Ge er jord og gudinne i ett og opphav til alt
• Hebe, ungdomsgudinne
• Hekate, månegudinne
• Hera, Zevs' kone og Olympens dronning
• Hestia
• Hygiea, helsens gudinne, Asklepios' partner
• Iris, gudenes sendebud og personifikasjonen av regnbuen
• Klotho
• Kybele, for-orientalsk gudinne for naturen og fruktbarhet, innført i Romerriket 204 f.Kr,
• Lamia gudinne, datter av Poseidon
• Leto, nattens gudinne, mor til Apollon og Artemis
• Lakesis
• Maia
• Megaira, straffende gudinne, utgjør erinnyene sammen med Alekto og Tisifone
• Nemesis
• Nike, seiersgudinne
• Nyx
• Otrera eller Otrere, amasonenes stammor og gudinne
• Peitho
• Persefone
• Rhea eller Rheia, en av tolv titanene, søster til Kronos
• Selene, Potnia eller Potnia, minoisk gudinne
• Selene, tidlig månegudinne
• Theia, synets gudinne
• Themis, titan som sto for orden
• Tisifone, straffende gudinne, utgjør erinnyene sammen med Alekto og Megaira
• Tykhe, tilfeldighetens og lykkens gudinne, omtrent som romernes Fortuna, beskyttende og ulykkesbringende

Etruskisk mytologi

I etruskisk mytologi finnes blant annet:

• Artume eller Aritimi, gudinne for månen, natt og død, men også natur, skoger og fruktbarhet, tilsvarer Artemis

Romersk mytologi

I romersk mytologi finnes blant annet:

• Aurora
• Bellona, krigsgudinne
• Ceres
• Concordia
• Diana, jakt- og månegudinne
• Egeria
• Eris, uenighetens gudinne
• Fortuna, lykkens eller skjebnens gudinne
• Juno, gudenes dronning og moderskapets og ekteskapets gudinne
• Justitia, rettferdighetens gudinne
• Juventas
• Libertas
• Luna
• Minerva, visdommens gudinne
• Pomona
• Proserpina, underjordens gudinne
• Securitas, gudinne for sikkeheten
• Tellus eller Terra, gudinne for jorden, fruktbarhet, mødre og gravide
• Venus, det romerske motstykket til Afrodite, har gitt navn til planeten Venus

Keltisk mytologi

• Britannia

Norrøn mytologi

I norrøn mytologi finnes blant annet:

• Fjorgyn, jordens gudinne, en av hustruene til Odin, mor til Tor
• Frigg, Odins hustru
• Frøya, fruktbarhetsgudinnen
• Hel, dødsgudinne, herskerinne over Dødsriket
• Rån, havets gudinne
• Nanna, Balders kone
• Sigyn, Lokes hustru
• Siv, åsynje gift med Tor
• Skade, gudinne for jakt og ski, jord og vinter

Inkaindianernes mytologi

• Kilya
• Pachamama

Litauisk mytologi

• Bute, visdomsgudinne

Finsk

• Ajatar
• Akka
• Ilmatar
• Juks-Akka
• Kalma
• Kipu-Tyttö
• Kivutar
• Louhi
• Loviatar
• Madder-Akka
• Mielikki
• Päivätär
• Sar-Akka
• Suonetar
• Tellervo, Tuonetar
• Tuulikki
• Uks-Akka
• Vammatar
• Ved-Ava
• Vellamo
• Yambe-Akka

• Gud
• Matriarkat
• Mytologi

• Dexter, Miriam Robbins; Mair, Victor (2010): Sacred Display: Divine and Magical Female Figures of Eurasia. Cambria Press.
• Steinsland, Gro (2005): Norrøn religion. Myter, riter, samfunn, Pax forlag

• «Hekser og gudinner», nettstedet til Jan Bojer Vindheim