Grace Hopper: Amerikansk dataforsker og kontreadmiral i United States Navy

desember">9. desember 1906 i New York City i New York, død 1. januar 1992 i Arlington County i Virginia) var en amerikansk dataforsker og offiser (kontreadmiral) i United States Navy. Hun var en av dataverdenens pionerer. Hun var den første programmereren av kalkulatoren Harvard Mark I. Hun utviklet også den første kompilatoren for et programmeringsspråk. På grunn av sine bragder og offisersgrad blir hun noen ganger referert til som «Amazing Grace».

Grace Hopper Amazing Grace
Født		Grace Brewster Murray 9. des. 1906 New York
Død		1. jan. 1992 (85 år) Arlington County
Beskjeftigelse		Matematiker, marineoffiser, informatiker, universitetslærer, programmerer, fysiker
Utdannet ved		Vassar College (1924–1928) (akademisk grad: bachelorgrad, 1928, studieretning: matematikk, fysikk) Yale University (1928–1930) (akademisk grad: mastergrad) Yale University (–1934) (studieretning: matematikk, doktorgradsveileder: Øystein Ore, akademisk grad: ph.d.) Wardlaw-Hartridge School (1923–1924)
Doktorgrads- veileder		Øystein Ore
Ektefelle		Vincent Foster Hopper (1930–1945)
Far		Walter Fletcher Murray
Mor		Mary Campbell van Horne
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Æresgravlunden i Arlington (1992)
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences Daughters of the American Revolution Phi Beta Kappa American Association for the Advancement of Science
Utmerkelser		22 oppføringer Defense Distinguished Service Medal (1985) Legionær av Legion of Merit (1973) National Medal of Technology and Innovation (1991) National Women's Hall of Fame (1994) IEEE Emanuel R. Piore Award (1988) American Campaign Medal Distinguished Fellow of the British Computer Society (1973) Presidentens frihetsmedalje (2016) Computer History Museum fellow (1987) Wilbur Cross Medal (1972) World War II Victory Medal W. Wallace McDowell Award (1979) Meritorious Service Medal National Defense Service Medal Society of Women Engineers Achievement Award (1964) Fellow of the British Computer Society (1973) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow ACM Distinguished Service Award (1983) Armed Forces Reserve Medal Legion of Merit Harry H. Goode Memorial Award (1970) Washington Award (1987)
Våpenart		United States Navy
Militær grad		Kontreadmiral (1985)
Deltok i		Andre verdenskrig
Grace Hopper på Commons

Hopper ble født Grace Brewster Murray i New York City. De 12 første skoleårene gikk hun på privatskolen Hartridge School i Plainfield, NJ. Hun giftet seg med Vincent Hopper (Ph.D. i engelsk som i mange år var styreformann i engelskavdelingen ved NYU) i 1930, men de ble skilt i 1945. Hun ble uteksaminert Phi Beta Kappa fra Vassar College med Bachelorgrad i matematikk og fysikk i 1928. Hun fortsatte sin utdannelse ved Yale University, hvor hun tok en Mastergrad i de samme fagene i 1930. I 1934 fikk hun en Ph.D. i matematikk. Hennes tese het New Types of Irreducibility Criteria. Hopper startet å undervise i matematikk ved Vassar i 1931, og i 1941 var hun blitt «associate professor».

I 1949 ble Hopper ansatt i Eckert-Mauchly Computer Corporation og gikk inn i teamet som utviklet UNIVAC I. Tidlig på 1950-tallet ble selskapet kjøpt opp av Remington Rand og det var mens hun jobbet for dem som hennes opprinnelige kompilatorarbeid ble gjort. Kompilatoren var kjent som «A kompilatoren» og den første versjonen var A-0. Senere versjoner ble utgitt kommersielt som kompilatorene ARITH-MATIC, MATH-MATIC og FLOW-MATIC.

Hun returnerte senere til US Navy hvor hun arbeidet med valideringsprogramvare for programmeringsspråket COBOL og dens kompilator. COBOL ble definert av CODASYL komiteen som utvidet hennes FLOW-MATIC språk med noen ideer fra IBMs tilsvarende programmeringsspråk, COMTRAN. Det var hennes ide at programmer kunne bli skrevet i et språk som var nærmere engelsk enn maskinkode eller programmeringsspråk som var tett opp til maskinkode (slik som assemblerkode) som var det normale på den tiden. Det kan godt sies at COBOL var basert i stor grad på hennes filosofi.

På 1970-tallet pionerte hun implemetasjonen av standarder for testing av datasystemer og komponenter, mest signifikant for tidlige programmeringsspråk som FORTRAN og COBOL. US Navys påpasselighet med å etterleve disse standardene førte til en samordning av programmeringsspråkenes dialekter hos de større dataprodusentene. På 1980-tallet ble disse testene og deres offisielle administrasjon ble overtatt av National Bureau of Standards (NBS) som idag er kjent som National Institute of Standards and Technology (NIST).

Hopper ble pensjonert fra US Naval Reserve med graden kommandørkaptein i slutten av 1966. Hun ble kalt tilbake i aktiv tjeneste i august 1967 for en seksmåneders periode som resulterte i forlengelse på ubestemt tid. Hun ble pensjonert igjen i 1971, men ble spurt om å komme tilbake til aktiv tjeneste igjen i 1972. Hun ble forfremmet til kaptein i 1973 av Admiral Elmo R. Zumwalt, Jr..

Etter at Rep. Philip Crane så henne i et mars 1983 innslag av 60 Minutes, kjempet han for H.J.RES.341^{[død lenke]} en resulosjon i United States House of Representatives som førte til hennes forfremmelse til Commodore ved spesiell presidentutnevning. I 1985 ble graden Commodore omdøpt til Rear Admiral, Lower Half (Kontreadmiral). Hun ble pensjonert (ufrivillig) fra US Navy 14. august 1986. En fest ble avholdt i Boston ombord på USS «Constitution» for å feire hennes pensjonering. Hopper ble beæret med Defense Distinguished Service Medal, som er den høyeste æresbevisningen som USAs forsvarsdepartement kan gir for tjeneste ikke i strid. Ved hennes pensjonering var hun den eldste offiser i United States Navy, og ombord på det eldste skipet i United States Navy.

Hun ble da ansatt som seniorkonsulent ved Digital Equipment Corporation, en stilling som hun hadde til sin død i 1992 i en alder av 85.

Hun ble begravet med fulle militære æresbevisninger på Arlington National Cemetery. I 1994 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.