Drosophila: Insektslekt

De kalles også bananfluer, ølfluer, pubfluer eller vinfluer på grunn av mange av artenes tendens til å henge rundt rundt overmoden eller råtnende frukt eller alkoholholdige drikkevarer, fordi larvene hos de fleste artene lever av gjær. De bør ikke forveksles med den beslektede familien Tephritidae, som også av og til kalles fruktfluer (noen ganger referert til som «sanne fruktfluer"), som primært legger egg på umoden eller moden frukt, med mange arter blir ansett som destruktive landbruket skadedyr, spesielt i middelhavsområdet. Noen av artene av Drosophila, særlig bananflue Drosophila melanogaster, har vært mye brukt i forskning på genetikk og er et vanlig modellorganisme i utviklingsbiologi. Begrepene «bananflue» og «Drosophila» brukes ofte synonymt med denne arten i moderne biologisk litteratur. Hele slekten inneholder mer enn 1500 arter og varierer mye i utseende, atferd og habitat.

Drosophila
Bananflue Drosophila melanogaster
Nomenklatur
Drosophila melanogaster
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Familie		Fruktfluer
Økologi
Antall arter:		ca. 1500
Habitat:		på land; tiltrekkes ofte mat som er gjæret, kompost og annet
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i

Begrepet "Drosophila" betyr «dugg-elskende», er en moderne vitenskapelig latinsk tilpasning av det greske δρόσος, drosos (dugg), og φίλος, philos (kjærlig) med den latinske feminine endelsen -a.

 

Drosophila-artene er små fluer, vanligvis blek gul til rødbrun til svart, med røde øyne, ofte med mørke striper på bakkroppen. Mange arter har forskjellige sorte felter som danne mønstre på vingene. Antennen har en utløper som er fjærgreinet. Åremønsteret i vingene er lik det som ellers er vanlig i familien. De fleste er små, ca 2–4 mm lang, men noen, spesielt mange av Hawaii-arter, er større enn en stor husflue Musca domestica. Flere arter, inkludert bananflue Drosophila melanogaster, D. immigrans, og D. simulans, er nært knyttet til mennesker, og er ofte referert til som tamdyr eller husdyr. Disse og andre arter (D. subobscura, Zaprionus indianus) har blitt innført over hele verden av menneskelige aktiviteter, særlig transport av frukt.

Drosophila-arter finnes over hele verden, med flere arter i tropiske regioner. De kan finnes i ørkener, tropisk regnskog, byer, sumper, og alpine soner. Noen nordlige artene kan gå i dvale om vinteren. Omkring 30 arter lever i Norge. De fleste legger egg i ulike typer råtnende plante og soppmateriale, inkludert frukt, bark, algematter, blomster og sopp. Larvene av minst én art, D. suzukii kan også leve av inn frisk frukt og kan noen ganger skade fruktavlinger. Noen arter har byttet til å være parasitter eller rovdyr. Mange arter kan bli tiltrukket av lokkemat av gjærede bananer eller sopp. Hanner samler seg på området med egnet mat for larvene for å konkurrere om hunnene, danner parringsleiker eller, parer seg i andre områder enn der hunnene legger eggene.

Hanner av denne slekten er kjent for å ha de lengste sædceller av noe studert organisme på jorda. Særlig Drosophila bifurca har velvoksne spermier, som kan nå opp til 58 mm. Sædcellene består stort sett av en lang hale, og leveres til hunnene i sammenfiltrede spoler. De andre medlemmene av slekten Drosophila danner også stort sett få men store sædceller. Spermiene hos D. melanogaster er mer beskjedene, bare 1,8 mm lange, selv om dette fremdeles er omtrent 35 ganger lengre enn sædceller hos mennesker. Flere av D. melanogaster nermeste slektninger er kjent for å pare seg med traumatisk inseminasjon.

• (en) Drosophila – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) Drosophila i Encyclopedia of Life  
• (en) Drosophila i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) Drosophila hos Artsdatabanken  
• (sv) Drosophila hos Dyntaxa  
• (en) Drosophila hos Fauna Europaea  
• (en) Drosophila hos Fossilworks  
• (en) Drosophila hos ITIS  
• (en) Drosophila hos NCBI  
• (en) Kategori:Drosophila – bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• (en) Drosophila – galleri av bilder, video eller lyd på Wiki Commons