Norgesdemokratene: Norsk politisk parti

Norgesdemokratene
Land		Norge
Offisielt navn		Demokratene
Leder(e)		Geir Ugland Jacobsen
Grunnlagt		24. august 2002
Ungdomsorg.		Demokratenes Ungdom
Donasjoner		50 000
Antall medlemmer		4 963 (2022)
Ideologi		Antiglobalisme. Nasjonalkonservatisme
Politisk posisjon		Blokkuavhengig(erklært) Ytre høyre(beskrevet)
Slagord		«Norge Først»
Nettsted		demokratene.no (no)
Stortinget		0 / 169 (2021)
Ordførere		0 / 357 (2023)
Kommunestyrer		10 / 9 122 (2023)
Fylkesting		0 / 664 (2023)
Sametinget		0 / 39 (2021)
Norgesdemokratene på Commons

Partiet ble stiftet i 2002, men har hatt lav oppslutning ved stortingsvalg. Ved stortingsvalget 2021 ble partiet det største uten stortingsrepresentasjon, da de fikk i overkant av 34 000 (1,1 %) av stemmene. I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 fikk Norgesdemokratene 13 242 stemmer (0,5 %) etter å ha stilt til valg i 70 valgkretser, og 13 686 stemmer i fylkene (0,65 %).

Partiets program bygger på 12 kjernesaker; ekte demokrati, norsk selvråderett, nasjonal trygghet, eldreomsorg og alderdom, energi og drivstoff, helse, beredskap og selvforsyning, miljøvern som virker, primærnæringene våre, familie og skole, forsvarlig innvandring, Norges pengebruk.

Ideologisk definerer partiet seg som et antiglobalistisk, nasjonalkonservativt folkeparti. De plasserer seg selv verken til venstre- eller høyresiden på den tradisjonelle politiske aksen. Ifølge Vebjørn Selbekk er de høyrepopulister.

Norgesdemokratene er blitt plassert på ytre høyreside, sammen med Folkebevegelsen mot innvandring, Norwegian Defence League og SIAN. Partiet er også blitt plassert på den radikale høyresiden av kommentatorer og politiske aktivister.

Partiet har vist seg restriktive i spørsmål om innvandring og utenrikspolitikk, særlig i forbindelse med EU og EØS-spørsmål. Partiet har ellers markert seg med sentrumsorienterte standpunkter i spørsmål om fordelingspolitikk og kulturpolitikk.^{[trenger referanse]}

Etter at tidligere partileder Vidar Kleppe gikk ut av Norgesdemokratene i mars 2023 er partiet, og særlig partileder Geir Ugland Jacobsen, blitt kritisert for pro-russiske og Putin-vennlige standpunkter i forhold til Ukraina-krigen.

Antiglobalisme

Demokratene omtalte seg framfor stortingsvalget i 2021 som Norges eneste antiglobalistiske parti.

Norgesdemokratene er mot norsk medlemskap i EU og ønsker å si opp både EØS-avtalen, Schengen-avtalen, Marrakeshavtalen, Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.

Direkte demokrati

Partiet ønsker å innføre en større grad av direkte demokrati, slik man blant annet ser i Sveits og mener følgende temaer bør være gjenstand for folkeavstemning; EØS, lockdown, vaksinesertifikat, Paris-avtalen, ACER og FNs migrasjons-avtale.

Religionsfrihet

Norgesdemokratene bygger sin politikk på de medmenneskelige og kristne grunnverdier med basis i norsk kultur og tradisjon. Partiet ønsker at kristendommen skal ha særstilling i KRLE-faget.

Daværende partileder Vidar Kleppe tok i 2005 til orde for å stenge moskéer i Norge om de ikke tar klar avstand fra terror. Amund Garfors, Demokratenes tidligere fylkesleder i Nordland gikk etter terrorangrepene i London i 2005 inn for å forby islam.

I partiprogrammet for 2021-2025 går partiet inn for tros-, samvittighet- og religionsfrihet.

Forsvar og utenriks

Partiet markerer støtte til Israel i den norske offentligheten, for å belyse Israels perspektiv i Israel-Palestina-konflikten.

Etter at Tyrkia den 24. november 2015 skjøt ned et russisk jagerfly nær grensen mellom Syria og Tyrkia, kom Demokratenes arbeidsutvalg frem til at Tyrkia bør fratas sitt medlemskap i NATO.

Norgesdemokratene ønsker å styrke det norske forsvaret og å beholde medlemskapet i NATO.

Norgesdemokratene mener krigen i Ukraina er et resultat av vestlig krigshissing og vil derfor ikke yte våpenhjelp til Ukraina.

 

Partiet Demokratene ble stiftet på Linne Hotell i Oslo den 24. august 2002. Stifterne var først og fremst tidligere medlemmer av Fremskrittspartiet, men også tidligere medlemmer av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Venstre og Sosialdemokratene. Ca. 25 personer var samlet på hotellet, og de besluttet at følgende fem personer skulle fronte det nye partiet: Vidar Kleppe fra Vest-Agder, Sigrunn Sangolt Natås fra Hordaland, Odd Victor Jørgensen fra Vest-Agder, Solleif Hangen fra Vest-Agder og Carl Chr. Anthonisen fra Telemark. En av komponentene i det nye partiet var det lille partiet Sosialdemokratene^{[trenger referanse]}, som i sin tid startet som en utbrytergruppe fra Pensjonistpartiet.

Stortingsrepresentanten Jan Simonsen ble ekskludert fra Frp etter lokalvalget i 2001 og meldte seg inn i Demokratene. Siden Demokratene ellers ikke var representert på Stortinget, var han formelt uavhengig representant resten av sin siste stortingsperiode. Demokratene stilte til valg også ved senere valg og hadde etter valget i 2011 én fylkestingsrepresentant og åtte kommunestyrerepresentanter, fordelt på fem kommuner. Ved stortingsvalget i 2009 fikk Demokratene mindre enn 5 000 stemmer på landsplan og oppnådde ikke 500 stemmer i noe fylke og mistet derfor automatisk oppstillingsrett til stortingsvalget i 2013.

Vidar Kleppe gikk våren 2012 av som partileder og ble erstattet av Kjell Arne Sellæg, noe som medførte at blant andre tidligere fylkesleder i Nordland, Amund Garfors, forlot partiet. I juli samme år trakk Sælleg seg som partileder og gikk ut av partiet for å starte det nye partiet Moderatene – et parti som omtalte seg som et tverrpolitisk parti – sammen med blant andre Jan Hansen, redaktør for det nettbaserte Samfunnsmagasinet. Ny leder for Demokratene ble Elisabeth Rue Strencbo, som ved valget i 2011 ble valgt som varamedlem til kommunestyret i Tønsberg for Fremskrittspartiet. Hun trakk seg som partileder i oktober 2013, og etterfølgeren ble Fredrik U. Litleskare. Litleskare trakk seg som leder i 2014, og nestlederen Ellen Simonsen fungerte som leder resten av valgperioden. På landsmøtet i Kristiansand i mars 2015 ble Terje Svendsen valgt som ny leder, mens Kim Steinar Kjærner-Strømberg ble valgt som ny partileder i 2016. Makvan Kasheikal ble valgt til leder ved et ekstraordinært landsmøte 11. juni 2016.^{[trenger referanse]}

Geir Ugland Jacobsen ble i januar 2021 fylkesleder for Demokratene i Oslo. Han hadde blitt ekskludert fra Fremskrittspartiet i desember 2020.

Jacobsen stod 7. desember 2021 frem sammen med partileder Erik Selle i Konservativt med et felles politisk manifest. Begrunnelsen var at Norgesdemokratene og Konservativt har «stor grad av overlappende holdninger til politikken». Jacobsen har siden foreslått en sammenslåing av de to mikropartiene.

Vidar Kleppe uttalte seg i mars 2023 kritisk om Putin og fordømte krigen i Ukraina. Det fikk han kritikk for og ble "fritatt" rollen som nasjonal talsperson. 10. mars 2023 ble det klart at han ikke ville stå på Norgesdemokratenes liste ved valget i 2023. Kleppe uttalte at: "Jeg melder meg ikke ut, men stiller meg ikke til disposisjon når situasjonen er som den er, og det er ekstreme krefter i partiet." På Norgesdemokratenes hjemmeside omtales Ukraina blant annet som "Kyiv-regimet" og partiet tar avstand fra det de oppfatter som "vestlig krigshissing" i Ukraina.

Filter nyheter meldte i 2023 at nestleder Tom Stian Øhman oppfordret innvandrere i Norge om å dra tilbake til bambushyttene sine. Før kommunevalget i 2023 så Filter nyheter nærmere på ting kandidater på partiets lister har skrevet og uttalt. Blant eksemplene var uttalelse med ønske om å avlive statsministeren og om å utrydde landssvikere og muslimer fra jordens overflate.

Partiet het fra stiftelsen i 2002 Demokratene. Den 10. november 2010 endret det navn til Demokratene i Norge. Dette skjedde formelt ved nyregistrering i Partiregisteret og ikke som navneendring. Den 25. mai 2018 endret dette nye partiet navn tilbake til Demokratene.

Partileder Geir Ugland Jacobsen uttalte ved årsskiftet 2020/2021 at partiet trolig ville bytte navn, som ledd i en restart for Demokratene som parti. Den 4. januar 2023 skiftet partiet navn til Norgesdemokratene.

Etter navnebyttet uttalte Ugland Jacobsen at navnebyttet blant annet ble gjort for å slippe assosiasjoner til Det demokratiske parti i USA (Demokratene), som han mener de absolutt ikke har noe til felles med.

Partiet har ingen offisiell tilknytning til partier eller bevegelser i andre land. Partileder Geir Ugland Jacobsen har uttalt at navnet Norgesdemokratene hintet om partiets ideologiske slektskap med partier i Danmark og Sverige.

Partiet har stilt lister i alle valgkretsene ved stortingsvalg siden 2005. Resultatet i 2021 var det hittil klart beste.

Ved fylkestingsvalg har partiet vært representert i Vest-Agder fylkesting siden 2003. Fra 2019 har partiet tre representanter i Agder fylkesting.

Ved kommunestyrevalg har partiet hittil stilt til valg i et begrenset antall kommuner. Ved kommunestyrevalget i Kristiansand i 2019 fikk partiet 13,4 % av stemmene. Partiet fikk 0,3% oppsluting ved kommunestyrevalget i Kristiansand i 2023.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003

Demokratene stilte lister for første gang til valg ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003 og ble representert i Vest-Agder fylkesting og i kommunestyret i Kristiansand.

Stortingsvalget 2005

Ved stortingsvalget i 2005 fikk partiet 0,1 prosent av stemmene.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 ble partiet representert i syv kommunestyrer samt Vest-Agder fylkesting.

Stortingsvalget 2009

Ved stortingsvalget i 2009 stilte partiet lister i samtlige fylker og fikk 0,1 prosent av stemmene (2 285). Størst oppslutning fikk Demokratene i Vest-Agder med 0,5 prosent.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 stilte partiet liste under partinavnet Demokratene i Norge i 17 fylker og fikk 0,3 prosent av stemmene. Partiet fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Vest-Agder. Partiet stilte også liste i 29 kommuner og ble representert i fem kommunestyrer med totalt åtte representanter.

Stortingsvalget 2013

Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet 0,1 prosent av stemmene på landsbasis. Ettersom Demokratene fikk inn over 500 stemmer i ett av fylkene (Vest-Agder), ble det ikke nødvendig å samle nye underskrifter.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 fikk partiet henholdsvis 3 893 (0,2 prosent) og 5 005 stemmer (0,3 prosent). Partiet fikk valgt inn én representant i Vest-Agder fylkesting.

Stortingsvalget 2017

Ved stortingsvalget 2017 fikk partiet 0,1 prosent av stemmene (3 830 stemmer).

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Ved fylkestingsvalget i 2019 stilte partiet lister i ni fylker og fikk til sammen 12 568 stemmer og tre fylkestingsrepresentanter (i Agder fylkesting).

Stortingsvalget 2021

Ved stortingsvalget 2021 fikk partiet 1,1 prosent av stemmene (34 068 stemmer).

Partiledelse

Partiets leder (per 2024) er Geir Ugland Jacobsen, Øyvind Eikrem er (per 2024) politisk nestleder, og Tom Stian Øhman er organisatorisk nestleder.

Ungdomsparti

Norgesdemokratene Ungdom (NDU) er ungdomsorganisasjonen til Norgesdemokratene.

Ungdomspartiet ble opprinnelig stiftet 23. oktober 2003^{[trenger referanse]}, reorganisert den 29. mars 2008 og endret navn fra Demokratenes Ungdom til Ungdoms Demokratene i Norge 9. mars 2013. Et nytt ungdomsparti; Demokratene Ungdom ble lansert i juni 2022. Det er ett lokallag for hvert fylke i Norge.

Ungdomspartiets leder (per juli 2023) er Emil Tranøy Aasheim og Eileen Kreybu er nestleder.

• (no) Offisielt nettsted  
• (en) Demokratene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Norgesdemokratene på Twitter  
• (no) Norgesdemokratene på Facebook  
• (no) «Norgesdemokratene» i Store norske leksikon