David Mamet

november">30. november 1947 i Chicago i Illinois) er en amerikansk dramatiker, forfatter, essayist og filmregissør.

David Mamet
Født		30. nov. 1947 (76 år) Chicago
Beskjeftigelse		Manusforfatter, filmregissør, dramatiker, filmprodusent, skribent, skuespiller, romanforfatter, lyriker, sceneinstruktør, fjernsynsprodusent, regissør
Utdannet ved		Goddard College Neighborhood Playhouse School of the Theatre Francis W. Parker School
Ektefelle		Lindsay Crouse (1977–1990) Rebecca Pidgeon (1991–)
Barn		Zosia Mamet Clara Mamet
Nasjonalitet		USA
Medlem av		American Academy of Arts and Letters Writers Guild of America, East
Utmerkelser		Pulitzerprisen for drama (1984) (for: Glengarry Glen Ross) Carl Sandburg Literary Award (2006) Hull-Warriner Award PEN/Laura Pels International Foundation for Theater Award
Signatur
David Mamet på Commons

David Mamet har først og fremst virket som dramatiker, blant annet som en av grunnleggerne av Atlantic Theater Company i New York på midten av 1980-tallet, men i tillegg til drama, romaner, film-, tv-seriemanus og essayistikk har David Mamet også utgitt barnelitteratur, sakprosa, blogginnlegg (The Huffington Post), lyrikk og andre genreoverskridende verk. Innenfor et vidt tematisk spenn går noen sentrale tema igjen: kjønn og maskulinitet, jødisk selvhat og antisemittisme, «lærer-elev»-forhold, spill og svindel, individ og identitet.^{[trenger referanse]} Mamet oppgir Theodore Dreiser som sitt forbilde som romanforfatter med sosialrealistiske tema fra Chicago.

Innen teater er Harold Pinter og Samuel Beckett blant inspirasjonskildene, men som skolert dramatiker oppgir David Mamet ofte Aristoteles' Poetikken som sitt drama-teoretiske forbilde, med vekt på dialog og språk som karakterskapende faktor. Klassisk retorikk er også noe han har vært opptatt av både i dramateori og essays. Han drar ellers veksler på et vidt utvalg av litterære, filosofiske og sosiologiske forelegg, og i sistnevnte kategori for eksempel den norsk-amerikanske Thorstein Veblens Theory of The Leisure Class. Skuespillet Glengarry Glen Ross har blitt sammenlignet med Arthur Millers En handelsreisendes død (Death of a Salesman). Han lar ofte sine karakterer spille ut replikker og kontroversielle tema ved hjelp av et til tider profant språk som likevel kjennetegnes av en sterk dramatisk og rytmisk karakter.

Han er kjent for sitt hat/elsk-forhold til Hollywood og har gitt uttrykk for en kritisk holdning til den spekulative siden av filmindustrien, men har også skrevet flere film- og skuespillerteoretiske essays, filmmanus både under eget navn og pseudonym ("Richard Weisz"), i tillegg til manus til en rekke egenregisserte filmer.

Mamet har uttrykt skepsis mot dekonstruksjon, poststrukturalisme og overdreven intellektualisering av kunst, litteratur og drama. Ironisk, hevder mange, da han selv er svært opptatt av og gjerne teoretiserer over egen og andres kunst. Samlet sett utgjør hans produksjon en genremessig variasjon som etterhvert anerkjennes som en imponerende allsidighet fra en klassisk skolert fornyer av moderne drama, litteratur og film som går sine egne veier.

• Lakeboat
• The Duck Variations
• Sexual Perversity in Chicago
• Squirrels
• Reunion
• The Water Engine
• A Life in the Theatre
• Revenge of the Space Pandas, or Binky Rudich and the Two-Speed Clock
• American Buffalo
• The Woods
• The Blue Hour
• Edmond
• Glengarry Glen Ross
• The Shawl
• Speed-the-Plow
• Bobby Gould in Hell
• Oleanna
• The Cryptogram
• The Old Neighborhood
• Boston Marrigage
• Faustus
• Keep Your Pantheon
• November
• Race
• School

David Mamet ble nominert til Tony Award for teaterstykkene Glengarry Glen Ross i 1984 og for Speed-the-Plow i 1988.

Norske oppsetninger:

• Oleanna, Trøndelag Teater 1994, Den Nationale Scene 1994, Teatret Vårt 2000. Speed The Plow, Det Norske Teatret

/ Utan Filter, Regi Odd Christian Hagen, Roller: Reidar Sørensen, Nina Woxholt, Ingrid Jørgensen

Manus og regi ved David Mamet (ikke uttømmende liste):

• Redbelt
• Spartan
• The Spanish Prisoner
• The Winslow Boy
• Homicide
• Things Change
• House of Games

Filmmanus av David Mamet (ikke uttømmende liste):

• State and Main
• Heist
• Hannibal
• Ronin
• Wag the Dog
• Rivalene (The Edge)
• Hoffa
• We're No Angels
• De ubestikkelige (The Untouchables)
• Dommen (The Verdict)
• The Postman Always Rings Twice

For filmmanus ble han nominert til Oscar for Dommen i 1982 og for Wag the Dog i 1997.

• The Village
• The Old Religion
• Wilson: A Consideration of the Sources

• Writing in Restaurants
• On Directing Film
• Editing Bambi Vs. Godzilla: On the Nature, Purpose, and Practice of the Movie Business
• True and False: Heresy and Common Sense for the Actor

• (en) David Mamet på Internet Movie Database  
• (no) David Mamet hos Sceneweb  
• (sv) David Mamet i Svensk Filmdatabas  
• (da) David Mamet på Filmdatabasen  
• (da) David Mamet på Scope  
• (fr) David Mamet på Allociné  
• (en) David Mamet på AllMovie  
• (en) David Mamet hos Rotten Tomatoes  
• (en) David Mamet hos The Movie Database  
• (en) David Mamet hos Internet Broadway Database  
• David Mamet i Scenewebarkivet
• The David Mamet Society: https://web.archive.org/web/20090902144150/http://mamet.eserver.org/