Bulimia Nervosa

Den vanligste formen omfatter selvfremkalte brekninger, noen ganger kalt "purging", men faste, bruk av avføringsmiddel, klyster, vanndrivende midler og overdreven trening er også vanlig.

Ordet bulimi er avledet fra det latinske (bulimi) som opprinnelig kommer fra det greske βουλιμία (boulīmia; glupsk hunger), en sammensetning av βους (Bous), okse + λιμός sult. Bulimia nervosa fikk navnet sitt, og ble først beskrevet av den britiske psykiateren Gerald Russell i 1979.

Bulimia nervosa involverer ofte veksling mellom rask ute-av-kontroll-spising og selvfremkalte brekninger eller andre former for "rensing". Overspisingen kan stoppe når pasienten blir avbrutt av en annen person eller magen gjør vondt på grunn av overstrekking. Disse syklusene kan gjentas flere ganger i uka, eller ved mer alvorlige tilfeller flere ganger om dagen. Dette kan forårsake:

• Kronisk gastrisk refluks etter å ha spist
• Dehydrering og hypokalemi forårsaket av hyppige brekninger
• Elektrolyttforstyrrelser som kan føre til hjertearytmi, hjertestans og til og med dødsfall
• Øsofagitt, eller betennelse i spiserøret
• Traumer i munnen hvor gjentatt innstikking av fingre eller andre gjenstander forårsaker rifter i slimhinnen i munn eller svelg
• Gastroparese eller forsinket tømming
• Forstoppelse
• Sterilitet
• Hovne kjertler i halsen,under kjeven
• Magesår
• Hard hud eller arr på baksiden av hendene på grunn av gjentatte traumer fra fortenner
• Stadige vektsvingninger

Den hyppige kontakten mellom tennene og magesyre kan føre til:

• Alvorlig tannråte
• Perimolyse, eller erosjon av tannemaljen
• Oppsvulmede spyttkjertler

Relaterte lidelser

Mennesker med bulimi har større sannsynlighet enn mennesker uten bulimi for å ha en stemningslidelse, som depresjon. Studier har vist at det er et gjensidig forhold mellom bulimiske og depressive symptomer. I en studie gjort av Presnell et al. (2009) fant man at depressive symptomer sannsynligvis predikerer framtidige bulimiske symptomer, og at bulimiske symptomer på samme måte predikerer framtidig økning av depressive symptomer hos unge jenter. Disse resultatene er konsistent med tidligere undersøkelser som har vist at bulimiske symptomer predikerer senere økning av depressive symptomer (Dobmeyer & Stein, 2003; Gilbert & Meyer, 2005; Stice et.al., 2004; Wertheimer et al., 2001; Presnell et al., 2009, s. 361). En vanlig oppfatning omkring bulimi er at de som har denne lidelsen veldig ofte opplever misnøye med egen kropp. Forskning viser derimot at dette i større grad er et trekk ved depresjonen alene, enn ved bulimi - og depresjon som et samlet begrep (Presnell et al., 2009) .

Bulimi bryter oftest ut i ungdomsårene, mellom 13 og 20 år, og mange pasienter har tidligere lidd av fedme. Mange faller i voksen alder inn i episodisk overspising og selvrensing, selv etter tidligere vellykket behandling og tilfriskning (remisjon).

Bulimia nervosa kan være vanskelig å oppdage sammenlignet med anorexia nervosa fordi pasienter med bulimi har en tendens til å ha en kroppsvekt nær gjennomsnittet. Mange med bulimi kan også engasjere seg i betydelig spiseforstyrret atferd og treningsmønstre uten å møte de fulle diagnostiske kriteriene for bulimia nervosa. De diagnostiske kriteriene som benyttes av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV TR), utgitt av American Psychiatric Association, inkluderer gjentatte episoder med overspising (en atskilt episode av overspising der pasienten føler at spisingen er ute av kontroll), kompensert av overdrevne eller upassende tiltak for å unngå vektøkning. Diagnosen stilles først når atferden ikke er en del av symptomkomplekset til anorexia nervosa, og når atferden reflekterer en overdreven interesse for fysisk størrelse eller utseende.

Det er to sub-typer bulimia nervosa:

• "Rensende" type bulimi fremkaller selv brekninger (vanligvis ved å utløse brekningsrefleks eller inntak av brekkmiddel for raskt å fjerne mat fra kroppen før den kan fordøyes, eller bruk av avføringsmidler, diuretika eller klystér.
• "Ikke-rensende" type bulimi overdriver trening eller faste etter overspising for å bli kvitt kaloriene. Bulemipasinter av den "rensende" typen kan også ty til overdreven trening eller faste, men dette er da en sekundær form for vektkontroll.

Farmakologisk

Noen forskere har en hypotese om en sammenheng med stemningslidelser, og kliniske forsøk har blitt utført med trisykliske antidepressiva, MAO-hemmere, mianserin, fluoksetin, litiumkarbonat, og bupropion. Forskningsgrupper som har sett et forhold til krampeanfall, har forsøkt behandling med fenytoin, karbamazepin og valproinsyre. Opiat-antagonister naloxon og naltrexon som blokkerer sug etter mat, har også blitt brukt.

Det har også vært noen undersøkelser som karakteriserer bulimia nervosa som en avhengighetslidelse, og begrenset klinisk bruk av topiramat har forekommet. Topiramat blokkerer sug etter opiater, kokain, alkohol og mat.

Psykoterapi/samtalebehandling

Det er flere dokumenterte psykososiale behandlinger for bulimia nervosa. Kognitiv atferdsterapi (CBT), som innebærer å lære opp pasienter til å utfordre automatiske tanker og engasjere seg i atferdsmessige eksperimenter (for eksempel spising av "forbudte matvarer") har vist effekt både med og uten samtidig bruk av antidepressiva. Forskere har også rapportert enkelte positive resultater for interpersonlig psykoterapi og dialektisk atferdsterapi.

Maudsley familieterapi, eller "Family Based Treatment" (FBT), utviklet ved Maudsley Hospital i London for behandling av anorexia nervosa har vist seg å ha positive resultater for behandling av bulimia nervosa. FBT har blitt gjennom empirisk forskning vist seg å være den mest effektive behandlingen av anorexia nervosa for pasienter under atten år og innen tre år etter utbruddet av sykdommen. Studiene med FBT for å behandle bulimia nervosa har hittil vært lovende.

Enkelte forskere har også hevdet positive resultater ved hypnoterapi.

Annet

Brain-derived nevrotropisk faktor (BDNF) undersøkes nå som en mulig årsak til sykdommen.

Det er lite data om utbredelsen av bulimia nervosa i den generelle befolkningen. De fleste studier gjennomført så langt har vært på utvalg av pasienter på sykehus, elever på videregående skole eller studenter. Disse har gitt et bredt spekter av resultater: mellom 0,1 % og 1,4 % hos menn, og mellom 0,3 % og 9,4 % hos kvinner. Studier av tidstrender i utbredelsen av bulimia nervosa har også gitt inkonsistente resultater.

Det er høyere forekomst av spiseforstyrrelser i grupper som er involvert i aktiviteter som idealiserer en slank kroppsbygning, som dans, gymnastikk, moteoppvisning, "cheerleading", løping, drama, roing og kunstløp. Bulimi er mer utbredt blant hvite enn i andre befolkningsgrupper. Eksponering for massemedia synes å ha en effekt: en undersøkelse av 15-18 årige skolejenter i Nadroga på Fiji fant at selvrapportert forekomst av selvrensing økte fra 0 % i 1995 (et par uker etter innføringen av fjernsyn i provinsen) til 11,3 % i 1998.

• Anorectic Behavior Observation Scale

•  (en) Bulimia nervosa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Helsebibliotekets sider om spiseforstyrrelser
• Bulimi hos oppslagsverket BMJ Best Practice
• Spiseforstyrrelser på nyhetsbloggen PsykNytt