Sang Blue Moon

Rodgers og Hart underskrev en kontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer i mai 1933. De ble snart engasjert til å skrive sanger til filmen Hollywood Party, som skulle ha flere av selskapets toppskuespillere i hovedrollene. Rodgers erindret: «Én av våre idéer var å inkludere en scene hvor Jean Harlow blir vist som en uskyldig ung pike som sier, eller rettere sagt synger, sine bønner. Hvordan sekvensen skulle passe inn i filmen hadde jeg ikke den ringeste anelse om, men hensikten var å uttrykke Harlows overveldende ambisjon om å bli en filmstjerne ('Oh Lord, if you're not busy up there/I ask for help with a prayer/So please don't give me the air . . .')» Sangen ble ikke spilt inn og heller ikke ble filmen utgitt.). MGM-sang nr. 225 «Prayer (Oh Lord, make me a movie star)», datert 14. juni 1933, ble registrert for copyright som et upublisert verk 10. juli 1933.

Hart skrev en ny tekst til melodien for å lage tittelsangen til filmen Manhattan Melodrama fra 1934: «Act One:/You gulp your coffee and run/Into the subway you crowd/Don’t breathe, it isn’t allowed». Sangen, som fikk tittelen «It's Just That Kind of Play», ble redigert bort fra filmen før den ble utgitt og registrert for copyright som et upublisert verk 30. mars 1934.

Selskapet spurte deretter om et nattklubbnummer til samme film. Rodgers likte fortsatt melodien så Hart skrev en tredje tekst: «The Bad in Every Man» («Oh, Lord . . . /I could be good to a lover/But then I always discover/The bad in ev’ry man»). Den ble sunget av Shirley Ross. Sangen, som også ble utgitt på noter, ble ingen hit.

Etter at filmen ble utgitt bestemte Jack Robbins, som var sjefen for MGMs noteforlag, at sangen var egnet for kommersiell utgivelse, men at den trengte en mer romantisk tekst og en mer slagferdig tittel. Hart var i begynnelsen motvillig til å skrive enda en tekst, men ble overtalt Resultatet ble «Blue moon/you saw me standing alone/without a dream in my heart/without a love of my own».

Det var opprinnelig et introduserende vers (en vanlig teknikk som ble brukt av låtskrivere i 1920- og 1930-årene), som kommer før sangens første refreng. Eric Clapton og Rod Stewart hadde det med i deres versjon av sangen på CD-platen Stardust: The Great American Songbook, Volume III fra 2004. Den siste linjen i dette ekstra verset er: «Life was a bitter cup for the saddest of all men».

Mange artister har gjort coverversjoner av «Blue Moon», som for eksempel Billy Eckstine, Elvis Presley, Frank Sinatra og doo wop-gruppa The Marcels.