Biografisk Film: Filmsjanger

Biografiske filmer skiller seg fra filmer «basert på en sann historie» eller «historiske filmer» fordi de forsøker å fortelle hele hovedpersonens livshistorie på en forståelig måte, eller i det minste de viktigste årene i livet til hovedpersonen.

Siden karakterene som blir portrettert er virkelige personer, hvor denne personens handlinger og karakteristikk er allment kjent, blir biografiske filmer ofte regnet blant de mest krevende filmer å spille i for skuespillerne i hovedrollene.

Tradisjonelt fokuserer biografiske filmer på helteaktige personer, men det er også laget filmer som portretterer mer kontroversielle personer (The People vs. Larry Flynt, Blow, Monster, Control osv.)

I noen sjeldne tilfeller hender det at den virkelige personen spiller seg selv: Jackie Robinson i The Jackie Robinson Story; Muhammad Ali i The Greatest, Audie Murphy i To Hell and Back, Patty Duke i Call Me Anna og Howard Stern i Private Parts.

Siden 1980-tallet har biografiske filmer blitt mer og mer populære ettersom utviklingen innen filmteknologi og økte filmbudsjetter har tillatt filmregissører å gjenskape historiske perioder på en troverdig måte. På begynnelsen av 2000-tallet ble det utgitt en rekke biografiske filmer etter at Man on the Moon, Ali, Frida og andre høstet god kritikk og fikk bred anerkjennelse.

Noen norske biografiske filmer er Max Manus (2008), Hamsun (1996), Formynderne (1978), Edvard Munch (1974), Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen (1968), Hans Nielsen Hauge (1961) og Gategutter (1949).