Big Mac-indeksen, på engelsk kalt Big Mac Index, er en uformell måte å måle kjøpekraftsparitet (purchasing power parity) (PPP) mellom to valutaer og gir en pekepinn på i hvilken grad valutamarkedene sørger for at varer koster det samme i forskjellige land.
The Economist sier at den – forsøker å gjøre valutavekslingsteori mer fordøyelig.
Selv om indeksen forsøker å måle verdien av et produkt som er identisk i alle land der den serveres (en burger med brød og tilbehør), har den sine mangler: Den tar ikke hensyn til forskjeller i prisen for arbeidskraft og driftskostnader som kreves for å produsere Big Macs i forskjellige økonomier. (I land med høyere lønninger, vil prisen på en Big Mac være høyere.) Den tar heller ikke hensyn til hvordan McDonald's oppfattes sosialt: I noen land anses kjeden for å være en relativ luksus. Mens fattige amerikanere gjerne spiser hos McDonald's ofte, fordi det er mat de har råd til, kan kjedens produkter være så dyre i andre markeder at de fattige ikke har råd til dem.
Big Mac-indeksen ble introdusert i The Economist i september 1986 av Pam Woodall som en humoristisk illustrasjon og har siden vært publisert årlig. Indeksen er opphavet til det engelske ordet burgernomics.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Big Mac-indeks, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.