Strålingstrykk
Strålingstrykk er det trykket elektromagnetisk stråling, som lysstråling og varmestråling utøvar på omgivnadane.
I eit strålingsfelt i termodynamisk likevekt med omgivnadane (holromstråling) er strålingstrykket lik 1/3 av energitettleik. Ei stråle (plan bølgje) som fell inn mot ein absorberande vegg, utset veggen for eit strålingstrykk lik energitettleiken i strålen. Er veggen fullt reflekterande, blir trykket det dobbelte. Strålingstrykket kan målast med radiometer og nyttast i bolometer for å måle den spektrale samansetnaden til sollyset. Ein tenkjer seg at det kan nyttast for framdrift i verdsrommet ved å la solstrålar falle mot store, lette reflektorar, solsegl. Strålingstrykk vart først påvist av P. N. Lebedev i 1901, og målt kvantitativt av W. Gerlach i 1924.
Kjelder
- strålingstrykk. I Store norske leksikon. Henta frå: http://snl.no/str%C3%A5lingstrykk
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Strålingstrykk, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.