Den Franske Motstandsrørsla

Motstandrørslene var verksame både i byane og på landsbygda, og samla folk frå alle sosiale lag i samfunnet. Verksemda femna om militære operasjonar og sabotasje, spionasje og anna innhenting av opplysningar til nytte for dei allierte landa som kjempa mot Tyskland, men òg sivil og ikkjevaldelege motstand, som drift av eit vidtfemnade nett av løynde aviser som styrkte samhaldet i landet mot okkupasjonen, organiseringa av streikar og andre former for manifestasjonar, hjelp til dei som freista kome seg unna den tyske utskrivinga av franske borgarar til arbeid for okkupasjonsmakta, hjelp til rømde krigsfangar og til forfylgde jødar, produksjon av falske legitimasjonspapir og andre naudsynte dokument, og så bortetter.

Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.