Søkjeresultat for «formlære» – Wiki Formlære
Opprett sida «Formlære» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
høgnorsk. Denne finst òg i gjeldande rettskriving — sjå «Høgnorsk formlære». Høgnorsk formlæra Høgnorske namnord og lagord vert bøygde i tal og bundenskap.… |
og dr.philos. i 1942 på avhandlinga R-bøygning. Etterrøknader i norsk formlære. Beito arbeidde i Norsk Ordbok i 1943–45 og 1953–57. Han vart dosent i… |
lydsystem. Dei fleste kreolspråka har likevel ei regelbunden og enkel formlære, og uttrykkjer grammatiske relasjonar meir ved eigne ord enn ved bøyingsformer… |
allmenn musikklære, harmonisering, kontrapunkt, instrumentasjon, musikalsk formlære og anna. Når ein komponerer musikk, er det vanlegaste å notera ned musikken… |
Konstfackskolan i Stockholm 1947 til 1957 og lærar i materialkjennskap og formlære ved arkitektlinja på Tekniska Högskolan frå 1957. Han skreiv også fleire… |
kunstindustriskule i Kristiania. Frå 1910 til 1933 var han professor i ornamentikk og formlære ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Meyer er særleg kjend for sine… |
ei sitatsamling som gjeld: Lars Eskeland Biografi ved Aasentunet Norsk Formlæra av Lars Eskeland ved sambandet.no Digitaliserte bøker av Lars Eskeland… |
Arkivert 2011-09-27 ved Wayback Machine. Vevsida Høgnorskportalen Bladet Målmannen Høgnorskgrammatikken «Norsk Formlæra» Høgnorskordlista «Norsk Ordliste»… |
tradisjonen har pronomen vorte kalla varaord (t.d. Lars Eskeland Norsk formlæra frå 1897, men dette slo ikkje gjennom. På dansk blir pronomen kalla stedord… |
sanskrit var i høg grad eit syntetisk og flekterande språk med ei komplisert formlære, ikkje ulik latin og klassisk gresk. I løpet av utviklinga av dei mellomindoariske… |
Høgnorskportalen www.sambandet.no Bladet Målmannen Høgnorskgrammatikken "Norsk Formlæra" Høgnorskordlista "Norsk Ordliste" Nynorsk Samnorsk Bokmål Riksmål Rettskrivingi… |
gaṇapāṭha er ei liste over nominalrøter I aṣṭādhyāyī skildrar Panini lyd- og formlæra i klassisk sanskrit i 3 959 sutra. Sanskrit har ein viktig plass innan… |
Eskil Hanssen, Else Mundal og Kåre Skadberg: Norrøn grammatikk. Lydlære, formlære og syntaks i historisk, Oslo: Universitetsforlaget, 1975. ISBN 82-00-01336-7… |
Sprog saaledes som det tales i norsk-Finmarken. Förste Del. Bogstav- og Formlæren. (PDF). Svonni, Mikael 2018: Modern nordsamisk grammatik. Kiruna: Ravda… |
sanskrit var eit i høg grad syntetisk og flekterande språk med ei komplisert formlære, ikkje ulik latin og klassisk gresk. I løpet av utviklinga av dei mellomindoariske… |
ein grammatikar som hadde levd 700 år før han. Til forskjell frå lyd- og formlæra var syntaksen så å seie uregulert av Panini, og kunne derfor under påverknad… |
Lulesamisk (bolken Morfologi (Formlære)) Lulesamisk er eit samisk språk i den uralske språkfamilien. Det har ca. 2 000 talarar. Dei fleste lulesamane bur i Sverige, og nokre bur i Noreg. Dei fleste… |
[Sørumsand] : Tempus Media, 2005. Rypdal, Hans: Romsdalsmål (Tresfjorden) : formlæra. (Norske målføre : X.) Oslo (i kommisjon hjå Olaf Norli), 1929. Sandøy… |
Skoltesamisk (bolken Morfologi (formlære)) Skoltesamisk eller austsamisk er eit austsamisk språk i den uralske språkfamilien, som blir snakka av om lag 400 menneske. Skoltesamisk blir snakka for… |
Pitesamisk (bolken Morfologi (formlære)) Pitesamisk eller arjeplogsamisk er eit samisk språk i den uralske språkfamilien. Dei få talarane som er att bur hovudsakleg i Sverige, kring og sør for… |