Søkjeresultat for «Høgnorsk» – Wiki Høgnorsk
Det finst ei side med namn «Høgnorsk» på Wiki Nynorsk. Sjå også dei andre søkeresultata.
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Høgnorsk». Høgnorsk er ei nemning på ei uoffisiell form for nynorsk der målet er halde ved like i ubroten tradisjon… |
Sidor som ligg under «Hn» er skrivne på høgnorsk. Denne finst òg i gjeldande rettskriving — sjå «Høgnorsk». Høgnorsk er eit skrift- og talemål, og ei nemning… |
under «Hn» er skrivne på høgnorsk. Denne finst òg i gjeldande rettskriving — sjå «Høgnorsk formlære». Høgnorsk formlæra Høgnorske namnord og lagord vert… |
Målmannen (kategorien Høgnorsk) Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Målmannen». Målmannen er eit målpolitisk tidskrift som vert redigert på høgnorsk. Utgjevar er Samorganet Målmannen… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Meter». For meter i poesi, sjå metrikk. Meter er ei SI-eining for lengd. I dag er denne lengda definert som strekninga… |
Høgnorskrørsla (kategorien Høgnorsk) Høgnorskrørsla er den delen av målrørsla som arbeider for høgnorsk. Høgnorskrørsla arbeider for å lyfta fram ein nynorsk som ligg nær Ivar Aasen sin skriftnormal… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Æser». Æsene, eintal ås (norrønt áss, æsir) var gudeslekta dei fleste av dei norrøne gudane høyrde til. Åsgard… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Våpn». For andre tydingar av oppslagsordet, sjå heraldiske våpen. Våpen er innretningar som har som hovudbruksmåte… |
Hn/Målmannen (kategorien Hn/Høgnorsk) skrivne på høgnorsk. Denne finst òg i gjeldande rettskriving — sjå «Målmannen». Målmannen er eit målpolitisk tidskrift som vert redigert på høgnorsk. Utgjevar… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Hovud». Hovud er i anatomien den fremste lekamsdelen hjå dyr når han er utrusta med munn, hjerne, høgre sanseorgan… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Barkeljod». Glottal er ein språklyd som blir laga ved stemmespalta eller glottis (opningen mellom stemmebanda)… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Lagting». Lagting (norrønt språk lǫgþing) var eit sendemannsting for eit heilt lagdøme som Gulating, Frostating… |
Hn/Lippa (kategorien Høgnorske flokkar) Sidor som ligg under «Hn» er skrivne på høgnorsk. Denne finst òg i gjeldande rettskriving — sjå «Lepper». Lippone er eit synlegt organ kringum munnen på… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Øyi Bømlo». Sjå òg Bømlo kommune. Bømlo eller Bømmeløy er den største øya i Bømlo kommune (171 km2) i Sunnhordland… |
Hn/Tunga (kategorien Høgnorske flokkar) Sidor som ligg under «Hn» er skrivne på høgnorsk. Denne finst òg i gjeldande rettskriving — sjå «Tunge». Tunga er den store muskelsamlingi i munngolvet… |
Hn/Bjøllesaud (kategorien Høgnorske flokkar) Sidor som ligg under «Hn» er skrivne på høgnorsk. Denne finst òg i gjeldande rettskriving — sjå «Bjøllesau». Ein bjøllesaud er sauden i flokken med ei… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Sigrøn». Alltidgrøn eller eviggrøn er nemningar for ei plante som har grøne blad heile året. Somme artar er det… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Latin». Latin høyrer til den italiske greina av indoeuropeiske mål. Opphavleg vart latin tala av latinarane,… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Norskt mål». Norsk er eit germansk språk som høyrer til den nordiske, eller nordgermanske, greina. Norsk blir… |
Denne sida finst òg på høgnorsk — sjå «Hn/Segn». Segn er ei nemning på ei stutt forteljing som er overført som munnleg litteratur. Ordet segn heng saman… |