Stig Dagerman

oktober">5. oktober 1923, død 5. november 1954) var en svensk forfatter, lyriker og journalist. Han var en av de mest fremtredende svenske forfattere på 1940-tallet, og fikk Svenska Dagbladets litteraturpris i 1946.

Stig Dagerman
Stig Dagerman, ca. 1940.
Født		5. okt. 1923 Älvkarleby församling
Død		4. nov. 1954 (31 år) Danderyds församling
Beskjeftigelse		Journalist, oversetter, fagforeningsperson, skribent, lyriker, anarkist
Utdannet ved		Södra Latin
Ektefelle		Anita Björk (1953–1954) Annemarie Götze (1943–1953)
Barn		Lo Dagerman
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Älvkarleby kyrkogård (1960–)
Stig Dagerman på Commons

Dagerman ble født i Älvkarleby i Uppsala län. Han vokste opp hos farens foreldre, ettersom faren som var sprengningsarbeider i Stockholm ikke hadde mulighet til å ta hånd om ham. Moren hadde forlatt familiegården bare noen måneder etter fødselen, og kom aldri tilbake.

Selv om myten om Dagerman har fremstilt barneårene som traumatiske, beskrev han det selv som den lykkeligste tiden i sitt liv. Særlig beundret han sin farmor og farfar, enkle mennesker som holdt seg til de gamle skikker. I 1940 ble farfaren myrdet av en psykisk syk mann, og året etter fikk farmoren en hjerneblødning. Dagerman tok dette hardt, og begikk det første av flere selvmordsforsøk.

Etter en tid flyttet han til sin far i Stockholm. Allerede ved trettiårsalderen hadde han orientert seg mot anarkismen og syndikalismen, og han meldte seg inn i Syndikalistiska Ungdomsförbundet. Dette var idealer han hadde med seg resten av sitt liv. I forbundet ble hans talenter som skribent raskt tatt i bruk, og han var en periode en av redaktørene i bladet Storm. Senere skrev han kronikker og en daglig spalte i Arbetaren, og ble redaktør for avisens kulturside.

I 1945, da Dagerman var 22 år gammel, debuterte han med romanen Ormen. Det var en løst sammenføyet fortelling med frykt som grunntema. Kritikerne var i ekstase. Ormen kan sees som flere noveller over samme tema, sammenføyet slik at de fremstår som en roman. Handlingen i alle er lagt til et brakkemiljø, som han kjente fra farens arbeidsplass.

Han sa opp som redaktør i Arbetaren og ble forfatter på heltid. I 1946 fulgte hans andre roman, De dömdas ö, som han skrev i August Strindbergs hus på Kymmendö. Den regnes som en av de vanskeligst tilgjengelig av hans bøker. Alle realisme er erstattet av en marerittlignende øde øy, der syv skipbrudne menn venter på døden. Deres indre sår gjør det umulig å få kontakt med hverandre. Hver av de syv får i et kapittel malt sine psykologiske portretter, og går så til sin skjebne i et langt avsluttende kapittel. Språket er tungt med mye symbolbruk og lange setninger, og angsten er så fremtredende at det kan være lett å miste de egentlige tankene. Angsbeskrivelsene er de råeste og mest usminkede i hans forfatterskap. Samtidig regnes den også som den mest politiske av hans romaner.

I 1947 hadde hans første drama, Den dödsdömde, premiere på Dramaten. Samme år gav han også ut novellesamlingen Nattens lekar, og i Tysk höst kom en serie reportasjer fra etterkrigstidens Tyskland. Reiseskildringen fra det krigsherjede landet var et gjennombrudd hos allmennheten. Den var blant annet et oppgjør med det sterke hatet mot tyskere som hadde spredd seg i mange land. I 1949 kom Bröllopsbesvär, en folkelig burlesk med en kritisk odd.

Novellen Att döda ett barn, som ble skrevet på bestilling for en trafikksikkerhetskampanje, har blitt et av hans mest kjente verker. Den er filmatisert to ganger, i 1953 og 2003.

Etter hans død ble det utgitt samlinger av hans spalter og kronikker i Arbetaren, og flere samlinger av dikt og essays.

I 1950 hadde Dagerman vendt tilbake til Arbetaren, og fikk skrivesperre. Han skilte seg fra sin første kone, og giftet seg med skuespillerinnen Anita Björk. Etter å ha tatt ut store forskudd fra sin forlegger tok han i 1954 sitt eget liv.

Det siste han skrev ble publisert i Arbetaren samme dag som dødsbudskapet kom: «Lagen har sina blottor. Hund får de fattiga ha. De kunde väl skaffa sig råttor, som är skattefria och bra. /…/ Något måste beslutas: Hundarna skjuts! Inte sant? Nästa åtgärd: De fattiga skjutas, så spar kommunen en slant.» Visesangeren Fred Åkerström satte senere musikk til diktet i sangen «Varning för hunden».

• Svenska Dagbladets litteraturpris 1946

• Stig Dagermansällskapet
• Stig Dagermanprisen

• Hele teksten for De dömdas ö i Litteraturbanken