Åsta Holth
Åsta Holth Vestlien (født 13.
februar">13. februar 1904 på Svullrya i Grue i Solør, død 16. mars 1999 i Kongsvinger) var en norsk forfatter, kjent for flere romaner om folket sitt, skogfinner, som innvandret til Finnskogen.
| Åsta Holth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. feb. 1904 Svullrya | ||
| Død | 16. mars 1999 (95 år) Kongsvinger | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Hun var oppvokst på finnetorpet Sør-Revholt (derav etternavnet), og ble gift med Per Vestlien, bror av forfatteren Martin Vestlien. Av utdannelse tok hun hagebruksskole og kunst- og håndverk.
Forfatterinne
Hun var tidlig aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935).
Hennes debut var fortellingene fra hjemplassen, Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger (novellesamling, Rosén forlag, 1944), etterfulgt av diktsamlingen Porkkala-fela (Aschehoug, 1946). Deretter utkom trilogien om farsslekta (Gyldendal), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei; Kornet og freden (1953), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967), også utgitt igjen som Finnskogtrilogien (2002).
Hennes morsslekt (Plate) er beskrevet i en trilogi (Gyldendal): Guldsmeden (1958), om Berendt Plate, Presten (1971) om sogneprest Johan Plate i Enebakk og Johannes (1975) om Johannes Gjedtjernet. I 1979 utga Åsta Holths sin selvbiografi Piga.
Novellesamlingen Nådens år utkom i 1982, deretter kom Fattigmanns kokebok (1985) og sivilisasjonskritikken Volva (1987). Hennes siste bok var Den blå hesten (Solør-forlaget, 2000) om kvinnefrigjøring. Flere av bøkene er oversatt, blant annet til russisk.
Politisk var Holth Vestlien medlem i Norges Kommunistiske Parti og motstander av NATO og EU. Hun var en tid president i Republikken Finnskogen. Hennes liv er beskrevet i Sven R. Gjems' Åsta i våre hjerter (Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003).
Randi Brenden har skrevet en artikkel i Norsk biografisk leksikon, basert på hennes egen doktoravhandling (2004). I 1995 ble hun hedret med en byste av kunstner Skule Vaksvik.
Hun står bak dagens Finnskogsbunad.
.jpg)
En egen permanent utstilling kalt Åsta Holth-museet ble åpnet 10. juli 2004. Ved åpningen holdt Finlands ambassadør til Norge en tale der han fremhevet Åsta Holths innsats for Finnskogen og skogfinsk kultur. Åsta Holth-museet drives av Norsk Skogfinsk Museum, og er åpent for publikum om sommeren.
Utmerkelser
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- Sunnmørsprisen 1955, for Kornet og Freden
- Melsom-prisen 1956
- Gyldendals legat 1963
- Språklig samlings litteraturpris 1964,
- Doblougprisen 1977
- Norsk-finsk kulturpris 1992.
- Hedmark fylkeskommunes kulturpris, 1995
- Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden, 1994
Referanser
Eksterne lenker
- Finlands ambassadør til Norge - tale 10. juli 2004
- (no) Åsta Holth hos Gyldendal Norsk Forlag
- Digitaliserte bøker av Holth i Nasjonalbiblioteket.
| Forrige mottaker: Bergljot Hobæk Haff | Vinner av Gyldendals legat delt med Arnold Eidslott og Ola Viker (1963) | Neste mottaker: Aslaug Låstad Lygre og Odd Hølaas |
| Forrige mottaker: Mikkjel Fønhus | Vinner av Språklig samlings litteraturpris (1964) | Neste mottaker: Kåre Holt |
| Forrige mottaker: Sigbjørn Hølmebakk | Norsk vinner av Doblougprisen (1977) | Neste mottaker: Harald Sverdrup |
| Forrige mottaker: Vidar Sandbeck | Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1995) | Neste mottaker: RingsakerOperaen |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Åsta Holth, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.