Walter Bagehot

februar">3. februar 1826, død 24. mars 1877) var en britisk forretningsmann, essayist og journalist som hadde en omfattende produksjon av tekster om litteratur, styresett og økonomi. Bagehot var blant annet i en periode redaktør for tidsskriftet The Economist og skrev en bok om den engelske konstitusjonen som har blitt anerkjent som et klassisk verk om temaet.

Walter Bagehot
Walter Bagehot, portrett 1891
Født		3. februar 1826 Somerset
Død		24. mars 1877 (51 år) Somerset
Beskjeftigelse		Forretningsmann, essayist, journalist
Embete		Redaktør (The Economist, 1861–1877)
Utdannet ved		University College London
Ektefelle		Elizabeth Wilson
Far		Thomas Watson Bagehot
Mor		Edith Stuckey
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Langport
Språk		Engelsk
Signatur
Walter Bagehot på Commons

Walter Bagehot ble født i Langport, et lite sted i Somerset i England, den 3. februar 1826. Hans far, Thomas Walter Bagehot var administrerende direktør og viseformann i styret for Stuckey's Banking Company. Walter Bagehot studerte ved University College London hvor han fordypet seg i matematikk og i 1848 avla en Mastergrad i moralfilosofi.

 

I 1852 begynte Walter Bagehot i familiens shipping og bankforretning, samtidig med det skrev han for ulike tidsskrift, blant annet det relativt nyetablerte The Economist som ble startet av hans svigerfar, James Wilson. I 1860 ble Bagehot sjefredaktør av The Economist og utvidet tidsskriftets dekning av USA og politikk og har blitt tilskrevet æren for dets økte innflytelse blant beslutningstakere. For å hedre hans bidrag har The Economists seksjon om Storbritannia en spalte oppkalt etter han.

I 1867 utgav Bagehot en bok om Storbritannias konstitusjon, The English Constitution som analyserte landets statsskikk, særlig parlamentets og kongehusets rolle, sett i forhold til USAs styresett. Boken er ansett som en klassiker og har blitt oversatt til en rekke språk.

Bagehot skrev også boken Physics and Politics i 1872 hvor han lanserte uttrykket «the cake of custom» for å forklare spenningen mellom sosiale institusjoner og innovasjon. I boken Lombard Street fra 1873 forklarer han finansverdenen og fokuserer spesielt på hvordan en bør møte finanskriser. I sine bidrag til sosiologisk teori innen historiske studier kan Bagehot sammenlignes med sin samtidige, Henry James Sumner Maine.

Bagehots samlede verk ble publisert etter hans død, de spenner fra essay om Shakespeare og Disraeli til prisen på sølv. British Political Studies Association utgir hvert år Walter Bagehot Prize for den beste avhandling innen statsvitenskap og offentlig administrasjon.

• The Collected Works of Walter Bagehot: Volumes 1-15, red. Norman S. John-Stevas, New York, Oxford U. Press, (1986) ISBN 0850580390
• Emily (Mrs Russell) Barrington, red.: The Works and Life of Walter Bagehot, i 10 bind. London, Longman, Green (1915)]
• The Postulates of English Political Economy, with a Preface by Alfred Marshall, London, Longmans Green & Co. (1885); Google Books]
• Economic Studies red. Richard Holt Hutton, London, Bombay and Calcutta, Longmans, Green (1879); New York, Augustus M. Kelley (1998) ISBN 0678008523

• The Pursuit of Reason: The Economist 1843-1993, Harvard Business School Press, Boston, Massachusetts ISBN 0-87584-608-4

• Brian Hanley: «The Greatest Victorian' in the New Century: The Enduring Relevance of Walter Bagehot's Commentary on Literature, Scholarship, and Public Life», Papers on Language and Literature, (Våren 2004)
• Walter Bagehots verker, fra Project Gutenberg (engelsk)
• Walter Bagehot verker, fra Internet Archive (engelsk)