Vingespenn: Avstanden mellom venstre og høyre vingetipp

For eksempel så har Boeing 777 et vingespenn på rundt 60 meter.

Uttrykket vingespenn er også brukt om fugler og andre dyr med vinger, slik som flygeøgler, flaggermus og insekter. For eksempel så hadde en vandrealbatross (Diomedea exulans) som ble fanget i 1965 et vingespenn på 3,63 meter, noe som er verdensrekord for en nålevende fugleart. Om fugler brukes gjerne uttrykket vingefang som synonymt med vingespenn.

Vingespenn på fly blir målt i en rett linje, fra vingetipp til vingetipp, uavhengig av vingens form eller vinkel.

Betydningen av vingespenn ved design av fly

Fly med et lenger vingespenn er generelt mer effektive da de blir mindre påvirket av indusert luftmotstand (induced drag), og vingene blir heller ikke påvirket like mye av vingetippvirvlene. Forøvrig så betyr lange vinger at det er større treghet langs lengdeaksen og at flyet derfor ikke kan rolle like raskt og er derfor mindre manøvrerbar. Av denne grunn har vanligvis kampfly og akrobatikkfly kortere vinger.

Siden mengden løft en vinge skaper er proporsjonal med vingens areal, må fly med korte vinger ha en lenger vingekorde. Forholdet mellom et flys vingespenn og vingekorde er derfor svært viktig for ytelsen og oppførselen til et fly, og dette forholdet blir ofte kalt for aspektforhold.

For å måle vingespennet til en fugl må et levende eller dødt eksemplar plasseres på rygg, og vingene må strekkes fra "håndleddet", hvorpå man måler avstanden mellom tippene av de lengste fjærene (primærfjærer) på hver vinge.

Største vingespenn

• Fly: Stratolaunch – 117,35 m
• Flaggermus: Flygehunder – 2 m
• Fugl: Vandrealbatross – 3,63 m
• Fugl (utdødd): Argentavis magnificens – 8,3 m
• Reptil: Quetzalcoatlus pterosaur – 15 m (18 m?)
• Insekt: Thysania agrippina – 280 mm

Minst vingespenn

• Flaggermus: Tryneflaggermus (Craseonycteris thonglongyai) – 16 cm
• Fugl: Bikolibri (Mellisuga helenae) – 6,5 cm
• Insekt: "Parasittveps" – 0,2 mm