Veganisme: En filosofi som avviser bruk av dyr

Veganere har et plantebasert kosthold og unngår mat av animalsk opprinnelse så langt det praktisk lar seg gjøre. Det vil si at kostholdet ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr. De med et vegansk etisk ståsted unngår også å være førstegangskjøper av dyreprodukter som lær, pels, ull, natursilke, fjær og lignende.

Vegansk etikk støtter ikke dyreforsøk og unngår produkter som er fremstilt ved bruk av forsøk på dyr, som kosmetikk, hudpleie- og husholdningsartikler. Og heller ikke underholdningstjenester som baserer seg på utnytting av dyr, som sirkus, akvarier og kommersielle dyrehager. I tillegg innebærer dette livssynet også å være imot pelsdyrindustrien og alle former for jakt, fiske, avl, oppdrett og fangst.

Ulikt vegetarianisme som kun ekskluderer kjøtt fra kostholdet, er veganeres fremste formål å forhindre at dyr blir påført lidelse, utnyttelse og/eller drap. PETA sin gren av veganisme er imot all drap, utnyttelse og benyttelse av dyr, og mener den bør avskaffes og erstattes med de de anser som mer etiske alternativer.

Ordet veganer (vegan på engelsk) ble opprinnelig avledet fra «vegetarianer» i 1944 da Elsie Shrigley og Donald Watson stiftet Vegan Society fordi de var frustrerte over at definisjonen av «vegetarianisme» etter hvert kom til å inkludere spising av meieriprodukter. De kombinerte de tre første og de to siste bokstavene i «vegetarian» og fikk dermed «vegan», som dermed skulle være «begynnelsen og slutten på ordet vegetarianer».

Vegan Society definerer veganisme på følgende måte:

  Ordet «veganisme» betegner en filosofi og en levemåte som søker å ekskludere – så langt det er mulig og praktisk – alle former for utnytting av dyr for mat, klær eller andre formål; og som derved fremmer utviklingen og bruken av dyrefrie alternativer til det beste for mennesker, dyr og miljøet. For diettens del betyr det å gå bort ifra alle produkter som er laget helt eller delvis av dyr. 

Andre organisasjoner for veganere bruker lignende definisjoner.

Noen organisasjoner for veganere mener at dyr har rettigheter, og at det derfor ikke er etisk å bruke dyr på måter som krenker disse rettighetene. Praksiser som anses som grusomme mot dyr inkluderer fabrikkfjøs, dyreforsøk, og fremvising av dyr for underholdning i sirkus, på rodeoer, og i dyrehager.

Den britiske filosofen og juristen Jeremy Bentham (1748–1832) sammenlignet i sin moralfilosofi dyrene med de menneskelige slavene og påpekte at det essensielle ikke var / er hverken hudfarge eller taleevne, men evnen til å lide (suffer). Ordet lidelse dekker både fysisk og følelsesmessig smerte.

Under the Gentoo and Mahometan religions, the interests of the rest of the animal creation seem to have met with some attention. Why have they not universally, with as much as those of human creatures, allowance made for the difference in point of sensibility? Because the laws that are have been the work of mutual fear; a sentiment which the less rational animals have not had the same means as man has of turning to account. Why ought they not? No reason can be given. If the being eaten were all, there is very good reason why we should be suffered to eat such of them as we like to eat: we are the better for it, and they are never the worse. They have none of those long-protracted anticipations of future misery which we have. The death they suffer in our hands commonly is, and always may be, a speedier, and by that means a less painful one, than that which would await them in the inevitable course of nature. If the being killed were all, there is very good reason why we should be suffered to kill such as molest us: we should be the worse for their living, and they are never the worse for being dead. But is there any reason why we should be suffered to torment them? Not any that I can see. Are there any why we should not be suffered to torment them? Yes, several. See B. I. tit. [Cruelty to animals]. The day has been, I grieve to say in many places it is not yet past, in which the greater part of the species, under the denomination of slaves, have been treated by the law exactly upon the same footing as, in England for example, the inferior races of animals are still. The day may come, when the rest of the animal creation may acquire those rights which never could have been withholden from them but by the hand of tyranny. The French have already discovered that the blackness of the skin is no reason why a human being should be abandoned without redress to the caprice of a tormentor.* It may come one day to be recognized, that the number of the legs, the villosity of the skin, or the termination of the os sacrum, are reasons equally insufficient for abandoning a sensitive being to the same fate. What else is it that should trace the insuperable line? Is it the faculty of reason, or, perhaps, the faculty of discourse? But a full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversable animal, than an infant of a day, or a week, or even a month, old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? the question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?"

(Deler av) dette sitatet er også å finne helt innledningsvis i Animal Liberation av den australske filosofen Peter Singer. Animal Liberation kom første gang ut i 1975 og betraktes som et banebrytende verk innen kampen for bedre dyrevelferd og -rettigheter. Boken beskriver og argumenterer godt for hvorfor utnyttelse av dyr er etisk forkastelig.

Ifølge Helsenorge er godt sammensatt vegetarkost, inklusiv vegankost, ernæringsmessig fullverdig og kan den ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene. Veganere må også være oppmerksomme på inntaket av kalsium, jern og sink.

• Norsk vegansamfunn
• Vegetarianisme

• Vegansiden – nettsted om veganisme, veganmat og vegansk livsstil
• Guide: Vegan – Hvorfor & hvordan? – norges første guide til veganisme laget av Norsk Vegetarforening og Nettverk for dyrs frihet
• Norsk vegansamfunn – nettside med oppskrifter, artikler og forum – Norsk vegansamfunn – forening som søker å samle alle som praktiserer eller ønsker å praktisere veganisme i Norge
• http://www.veganskwiki.com Arkivert 4. august 2020 hos Wayback Machine. - wiki med info om vegansk livsstil