Urskog

Artikkelen inngår i serien om
Produkter
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved
Skog
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse
Skogsdrift
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag
Skogbruk i Norge
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap

Urskog er strengt definert en urørt skog som har oppstått gjennom naturlig foryngelse på urørt skogsmark, og som sådan inneholder den gjerne en høy andel eldre og døde trær i ulike aldersstadier. Urskog er preget av uten betydelig forstyrrelser og således har unike økologiske trekk. Den kan bli klassifisert som et klimakssamfunn, det vil si et stabilt økosamfunn hvor sammensetningen av vegetasjon er i likevekt (se også suksesjon og klimaksfasen). Urskog er også skog som ikke har blitt utsatt for menneskelig utnyttelse, som jordbruk og skogbruk, annet enn hogging av adskilte trær. Det motsatte av urskog er kulturskog, en menneskeskapt skog. Andelen urskog i Norge kan kun regnes i promille. En skogtype som kan minne litt om urskog er såkalt gammelskog eller naturskog, en skog som ikke har blitt utsatt for menneskelig virksomhet eller innflytelse på 160 år eller mer.

Urskog er formet av naturlige prosesser, og upåvirket av mennesker. Mange urskoger er truet av ødeleggelse på grunn av hogst. Dette er en trussel mot biologisk mangfold da det ikke bare ødelegger urskogen, men også ødelegger habitatet til de artene som er avhengig av den. Det er viktig for urskogen som biotop at trærne får mulighet til å bli gamle. Når gamle trær faller dannes det lysninger i skogen hvor busker, unge trær og planter kan spire fram og trives. 1400 år er derfor ikke en uvanlig gammel alder for de eldste trær i en urskog. Urskogbiotopene har vidt forskjellig alder. Noen er millioner av år gamle, mens andre har oppstått først etter siste istid.

Romania har i dag den største overflaten av urskog i Europa (om man ser bort fra Russland), totalt rundt 250 000 hektar (65 prosent), det meste i Karpatene, og hvor de sørlige Karpatene utgjør Europas største ufragmenterte skogområde. I Skandinavia finnes det mindre partier med urskog igjen, først og fremst i fjellområdene. Det er da som regel fjellbjørk og fjellnære barskog.

• Berntsen, Bredo; Hågvar, Sigmund, red. (1991): Norsk urskog. Verdier – trusler – vern, Oslo: Universitetsforlaget; revidert utgave 2011: Norsk urskog og gammelskog, ISBN 9788274774711
• Berntsen, Bredo; Hågvar, Sigmund, red. (2010): Norsk natur – farvel?, Unipub forlag, ISBN13 9788274774599
• Gjerde, Ivar et al. (2009): Skoglandskapet - Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter^{[død lenke]} (PDF), Trondheim: Artsdatabanken, ISBN 978-82-92838-17-4

• (en) Primeval forests – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• «Ny faktaartikkel om miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter i skoglandskapet»^{[død lenke]}, omtale, Artsdatabanken