Trekryper (Certhia familiaris) er en art i trekryperfamilien (Certhiidae) og tilhører ordenen med spurvefugler (Passeriformes).
Arten deles i ti underarter, hvorav nominatformen (C. f. familiaris) hekker i store deler av Fennoskandia. Arten er nært knyttet til skog, og den brune fuglen kan minne om en mus når den klatrer på trestammene.
Trekryper | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Certhia familiaris Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
trekryper, eurasisk trekryper, europeisk trekryper, vanlig trekryper | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Familie | Trekryperfamilien | ||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | tempererte deler av Eurasia | ||
Inndelt i | |||
|
Amerikatrekryper (C. americana) og rododendrontrekryper (C. hodgsoni) er tidligere blitt regnet som underarter av C. familiaris, men begge skiller seg fra trekryperen gjennom både genetikken og sangen. Av de ti underartene, som nå anerkjennes, regnes spesielt C. f. corsa som distinktiv, men den ser ut til være nærmest beslektet med C. f. macrodactyla.
Trekryperen blir omkring 12,5 cm og veier typisk 7,8–10 g. Den har brunspettet overside og hvit underside, lang stjert og et spisst, svakt nedoverbøyd og halvlangt nebb. Lemmene er korte, men tærne (tre framover- og en bakovervendt) og klørne er kraftige, spesielt baktåen og kloen på denne. Det er denne kombinasjon som gjør arten så klatredyktig. Fuglen bruker den lange stjerten som støtte når den klatrer.
Inndelingen og utbredelsen av underartene følger Handbook of the Birds of the World Alive og er i henhold til Harrap (2016). De tidligere underartene i Himalaya og Nord-Amerika er nå skilt ut som egne arter.
Trekrypere klatrer i spiralform oppover trestammene og plukker edderkopper og insekter av morken bark. Om vinteren kan den også spise frø, spesielt av furu og gran. I kalde vintre dør mange av disse små fuglene, men bestanden bygger seg raskt opp igjen. Arten er stort sett standfugl i Norge, men noen fugler trekker til De britiske øyer og Mellom-Europa. Om vinteren opptrer den nesten alltid som medlem av meiseflokker, sammen med granmeis, svartmeis, toppmeis og fuglekonge.
Trekryperen finnes i de fleste skogstyper, men er oftest å finne i tilknytning til eldre barskog. I store deler av Europa overlapper utbredelsen med kortklotrekryper (C. brachydactyla), og da er trekryper som regel begrenset til barskog og høyereliggende strøk. Arten lever i store deler av Eurasia, fra Irland i vest til Japan i øst. I Norge er den vanlig i store deler av Sør-Norge. Den avtar i antall nord for Trøndelag, og i Finnmark finnes den knapt. Den får 1-2 kull i løpet av året. Reiret legges helst bak et løsnet barkflak på en trestamme. Den legger 4–6 egg som ruges av hunnen i 14-16 dager. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter 15–17 døgn. Ekorn, røyskatt og flaggspett tømmer ofte reirene, mens de voksne er et vanlig bytte for spurvehauk.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Trekryper, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.