Byingeniør

De tekniske tjenestene omfatter typisk:

• Kommunale veier.
• Vann og avløp.
• Renovasjon.
• Byggesak inkludert reguleringsplaner.
• Drift og vedlikehold av kommunale bygninger.
• Brannvesen.

I 1845 ble den første «alminnelige bygningslov» vedtatt. Den var bare gjeldende i bykommuner og en stripe på 75 alen (ca. 47 meter) på utsiden av bygrensen, men loven kunne også settes i kraft for forsteder til byer og større tettbebyggelser. Der loven var gjeldende skulle det opprettes bygnings- og reguleringskommisjoner som skulle forestå planlegging av gater og plasser, og det ble gitt mulighet for ekspropriasjon av grunn for anlegg av gater og veier.

Innføringen av bygnings- og reguleringskommisjoner innebar at det måtte opprettes en sekretariatfunksjon for kommisjonene, og vedkommende funksjon fikk gjerne tittel av Byingeniør eller Stadsingeniør.

Den 1. januar 1966 trådte det en ny bygningslov i kraft, og for første gang ble bygningsloven gjeldende for hele landet. I stedet for bygnings- og reguleringskommisjoner skulle nå kommunestyret velge et bygningsråd som skulle foreta politisk behandling av plan- og byggesaker. Tilsvarende stillinger i landkommunene fikk nå betegnelse kommuneingeniør.

• STADSKONDUKTØR/BYINGENIØR/KOMMUNEINGENIØR - KORT HISTORIKK