Regent

I et monarki regjerer vanligvis regenten mens monarken er fraværende, uskikket eller mindreårig.

I Norge er kronprinsen regent mens kongen er utenlands eller syk. Kronprins Olav var kronprinsregent fra 1955 til kong Haakon VIIs død i 1957. Kronprins Haakon var kronprinsregent i kong Haralds sykdoms- og rekonvalesensperiode i 2003–2004, og holdt således også nyttårstalen det året.

...er kongen i utlandet og kronprinsen fungerer som regent, flagges det med kronprinsflagget...
—Erik Lundesgaard, Skikk og bruk, 2005

I Finland og Ungarn fungerte militære offiserer som regenter når monarken var fraværende. Da forbindelsene mellom Danmark og Island ble brutt som følge av andre verdenskrig ble en regent (riksforstander) oppnevnt i 1941 av Alltinget for å ivareta monarkens fullmakter på Island. Ordningen varte til landet ble republikk i 1944.

I San Marino, som er en selvstendig republikk totalt omringet av Italia, er forfatningen slik at to såkalte «kapteinregenter» (italiensk Capitani Reggenti) sammen alltid utgjør landets statsledere. Disse er ingen egentlige regenter, men to sam-presidenter med en valgperiode på seks måneder om gangen. En variant er i monarkiet i Liechtenstein, der en kompetent monark kan velge å tildele regentskap til sin eldre arving, og overlate majoriteten av deres ansvar for å forberede arvingen for framtidig arv.

• (en) Regents – kategori av bilder, video eller lyd på Commons