Pålestikk: Knute som danner løkke på tauenden uten å utvide seg.

Det enkleste pålestikket dannes ved å vri tauet til en løkke, plassere tampen gjennom denne løkken, rundt langparten og tilbake gjennom løkken, slik at det dannes et flaggstikk der.

For hver knute som benyttes for å skjøte to tau sammen, finnes det en tilsvarende løkke. Pålestikk kan sies å være en flagstikkløkke.

Løkken som dannes av et pålestikk

• vil ikke utvide seg,
• vil som regel ikke løsne av seg selv,
• kan løsnes enkelt selv etter at den har båret mye vekt, ved å bøye langparten,
• er ikke bombesikker i sin enkleste form; den løse tampen må sikres mot å arbeide seg bakover under bruk.

Selv om det finnes andre knuter man kan benytte for å lage nett, er knutene brukt i de vanligste fiskegarn pålestikk (eller flaggstikk som jo er knuten for løkken pålestikk).

Pålestikk er kjent fra tidenes morgen. En slik knute er blitt sett på den nesten 4600 år gamle «solbåten» funnet ved Kheopspyramiden.

Pålestikk benyttes mest som et pålitelig feste ved å droppe den over en påle på havnekaien. Hvis flere båter benytter samme påle, bør man føre den oppover gjennom eksisterende løkker slik at vedkommende kan forlate uten å løsne din løkke.

Den benyttes også som en liten sikker, uforanderlig løkke og ved å føre stående part gjennom for å lage en pålitelig selvstrammende løkke.

Sikrere versjoner av trompetstikk, flaggstikk osv. kan lages ved å bruke pålestikk istedenfor bukt.

Pålestikk finnes i forskjellige varianter og med diverse spesielt utviklede teknikker for å slå den:

• Lyn-pålestikk.

Knuteteknisk er ikke dette et pålestikk, men en sportsfiskerløkke. Knuten som dannes er ikke et flaggstikk, men en annen ved å kombinere et halvstikk på bukt med burknop i tampen, istedenfor med en bukt slik som i flaggstikk. Dette er sikrere enn flaggstikk/pålestikk og i tillegg er den lettere å knyte på hånd (litt vanskeligere når den skal brukes for å feste til f.eks. en jernring).

• Etthåndspålestikk.
• Pålestikk med mange løkker.
• Enkel variant av pålestikk midt på tauet.
• Pålestikkvariant hvor tampen går rundt løkkestart istedenfor langparten, m.a.o. kosakk-knute (slippet heter kalmukk-knute). Disse to er relativt ukjent i vesten, men til gjengjeld mer populær enn pålestikk i Russland.
• Pålestikk med dobbelt flaggstikk som knute. Gir større friksjon og det er mindre sannsynlig at denne vil løsne av seg selv. Denne kan også knyttes med én hånd.
• Pålestikk med en knute som kombinerer dobbelt halvstikk med bukt nær tampen. Dette gir større friksjon enn dobbelt flaggstikk (som kombinerer dobbelt tørn med bukt nær tampen) og derfor er enda mindre sannsynlig å løsne av seg selv. Denne kan også knyttes med én hånd.
• Selvstrammende løkke laget med pålestikk.

•  
  Pålestikk.
•  
  Flaggstikk.
•  
  Pålestikk med tampen i den andre retningen.
•  
  Kosakk-knute, pålestikk med tampen rundt løkkestart.
•  
  Kalmukk-knute, pålestikk med tampen rundt løkkestart og med slipp.
•  
  Pålestikk med dobbelt flaggstikk som knute.
•  
  Selvstrammende løkke laget med pålestikk.
•  
  Pålestikk med dobbelt halvstikk som knuteløkke.
•  
  Pålestikk der tampen går rundt løkkeslutten og følger langparten opp gjennom knuten.
•  
  Pålestikk med dobbelt løkke midt på tauet.
•  
  Pålestikk med dobbelt løkke og åttetallsknute midt på tauet.
•  
  Pålestikk med trippel løkke midt på tauet.
•  
  Pålestikk med to lett sammenkoblede løkker.
•  
  Pålestikk med to litt strammere sammenkoblede løkker.
•  
  Pålestikk med multippel løkke for å surre et objekt.
•  
  Enkelt pålestikk midt på tauet.
•  
  En enkel variant av pålestikk midt på tauet rekke 1, rad 2 (enkelt pålestikk ved rekke 3, rad 2).
•  
  Pålestikk med knute lik flaggstikk, men slått rundt burknop istedenfor rundt bukt på tampen.
•  
  Metode for hurtig pålestikk mot metallring.
•  
  Flaggstikk eller pålestikk benyttet i fiskegarn.