Orson Welles: Amerikansk skuespiller, regissør og produsent

Han vant Oscar for beste originalmanus for Citizen Kane (1941) og ble belønnet med en æres-Oscar i 1971. Welles har to stjerner på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble han kåret til tidenes 16. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Orson Welles
Født		George Orson Welles 6. mai 1915 Kenosha
Død		10. okt. 1985 (70 år) Los Angeles
Beskjeftigelse		Filmskuespiller, sceneinstruktør, filmregissør, filmprodusent, filmklipper, manusforfatter, librettist, karakterskuespiller, dramatiker, radiovert, tryllekunstner, teaterskuespiller, teaterprodusent, fjernsynsskuespiller, stemmeskuespiller, skuespiller, regissør, produsent
Utdannet ved		Todd Seminary for Boys School of the Art Institute of Chicago
Ektefelle		Rita Hayworth (1943–1948) Paola Mori (1955–1985) Virginia Nicolson (1934–1940)
Partner(e)		Oja Kodar (1966–1985) Dolores del Río
Far		Richard Head Welles
Mor		Beatrice Ives Welles
Barn		Beatrice Welles Rebecca Welles
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Ronda
Medlem av		Académie des beaux-arts
Utmerkelser		8 oppføringer Oscar for beste originalmanus (1940) (for: Citizen Kane) AFI Life Achievement Award (1975) Æres-Oscar (1970) Gullpalmen (1952) Gulløven (1970) National Board of Review Award for beste film Stjerne på Hollywood Walk of Fame Kommandør av Æreslegionen (1982)
Aktive år		1934–1985
IMDb		IMDb
Signatur
Orson Welles på Commons

Welles ble født i Kenosha i Wisconsin og hadde en uvanlig barndom. Hans foreldre presset på for at hans eldre bror Dickie skulle bli en kjent person. Dickie Welles passet ikke i foreldrenes tiltenkte rolle og endte tilslutt opp som uteligger. Orson ble da foreldrenes nye vidunderbarn, og det passet han utmerket, selv om hans forhold til andre mennesker tok skade av foreldrenes ensidige fokusering på å gjøre han til et vidunderbarn.

Welles fikk sin scenedebut i Dublin i Irland i 1931, og i løpet av 1934 var han en veletablert radioprodusent i USA. Welles fikk en del oppmerksomhet i 1937 med en hørespillversjon av Shakespeares Julius Cæsar der handlingen var lagt til det fascistiske Italia. Kort tid etter dannet han og John Houseman Mercury Theatre.

Sommeren 1938 begynte Welles og Mercury Theatre ukentlige sendinger av korte hørespill basert på klassiske eller populære litterære verker. Sendingen 30. oktober var en variant av Herbert George Wells Klodenes kamp, laget slik at den lignet mest mulig på en nyhetssending som brøt inn et vanlig musikkprogram, og beskrev marsboernes landgang i Grovers Mill i New Jersey. Denne sendingen gjorde Welles kjent i hele USA. Han nøt godt av publisiteten sendingen hadde skapt og sikret seg en kontrakt på tre filmproduksjoner fra Hollywoodselskapet RKO Pictures.

Welles ble igjen sentrum for alles oppmerksomhet da han utgav sin første film, Citizen Kane, i 1941. En sladderspaltist overbeviste avismagnaten William Randolph Hearst at det var han som var grunnlaget for hovedpersonen i filmen. Resultatet var at Hearsts medieimperium boikottet filmen helt. Da filmen ble sluppet ble det helt overskygget av de nye filmatiske ideene Welles hadde gitt sitt fulle utløp i filmen.

Welles' andre film var den mer tradisjonelle Familien Amberson, basert på den pulitzerprisvinnende boken av Booth Tarkington, som ledelsen i RKO håpet ville gjøre opp for den relative kommersielle blunderen Citizen Kane hadde vært. Under produksjonen av denne filmen ble Welles spurt av amerikanske myndigheter om å lage en dokumentar om Sør-Amerika. Welles forlot filmsettet etter bare å ha gått gjennom den første grovklippingen, da han trodde at fremtidlige redigeringsbeslutninger kunne bli gitt med telegram. På denne tiden slet RKO med dårlige finanser. Siden de fryktet enda en kommersiell blunder tok de over kontrollen over filmen. Blant annet la de til en ny slutt, mens Welles originale slutt ble slettet permanent.

Etter tre nye forsøk på å arbeide innenfor Hollywoodsystemet forlot Welles Hollywood i 1948. Welles var innom Hollywood en liten stund i 1958 for å lage Med alle midler. Denne ble også ble slaktet av ledelsen, men siden ble den restaurert til noe som lå nærmere Welles originale film. Resten av regikarrieren produserte Welles filmer i Europa. Hans filmer var selvfinansierte eller produsert av sympatiske produsenter. På nesten alle disse prosjektene var det Welles som hadde det siste ordet, og denne selvstendigheten resulterte også i små budsjetter og tekniske fasiliteter. Til tross for disse tilbakeslagene var en del av Welles verker noen av de beste fra denne perioden.

Welles hadde ofte roller i sine egne filmer og skrev også manuset. Flere av disse manusene var basert på engelsk litteratur, som Macbeth, Jane Eyre og Chimes at Midnight. I Welles' karrière vant han én Oscar og ble nominert til to andre. I 1971 fikk han en æres-Oscar.

Welles var hele tiden en ganske velfødd person. I de siste årene av hans liv led han av ekstrem fedme.^{[trenger referanse]} Han tjente en del penger med å stille opp i forskjellige reklamer for vin, pølser og korrespondansekurs.^{[trenger referanse]} Welles døde i sitt hjem i Hollywood i California av hjerteinfarkt.

Welles har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame for film og radio. I 1999 ble han kåret til tidenes 16. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

 

• Too much Johnson (1938) - offisielt sett ikke utgitt.
• Citizen Kane (1941) – fikk Oscar for beste originalmanus; nominert til åtte andre inkl. beste skuespiller, beste film og beste regissør.
• Familien Amberson (1942) – nominert til Oscar for beste film, berømt for å blitt kortet ned og klippet imot Welles vilje.
• The Stranger (1946)
• Lady fra Shanghai (1947)
• Macbeth (1948)
• Othello (1952) – Fikk gullpalmen i Cannes
• Hemmelig rapport (1955)
• Med alle midler (1958)
• Prosessen (1962)
• Falstaff (1965)
• Une histoire immortelle (1968)
• F for Fake (1976) (også kjent som Vérités et mensonges)
• Filming Othello (1978)

• Spansk jord (1937) (fortellerstemme)
• Citizen Kane (1941) (hovedrolle)
• Farlig medpassasjer (1943)
• Jane Eyre (1944)
• Den tredje mann (1949)
• Prince of Foxes (1949)
• Den sorte rosen (1950)
• Trent's Last Case (1952)
• Napoléon (1955)
• Moby Dick (1956)
• The Long, Hot Summer (1958)
• Compulsion (1959)
• The V.I.P.s (1963)
• Brenner Paris? (1966)
• En mann fremfor alt (1966)
• Casino Royale (1967)
• I'll Never Forget What's'isname (1967)
• Bitka na Neretvi (1969)
• Catch-22 (1970)
• Waterloo (1970)
• Treasure Island (1972)
• The Muppet Movie (1979)
• History of the World, Part I (1981) (fortellerstemme)
• Magnum, P.I. (1981) (Robin Masters, stemme)
• The Transformers: The Movie (stemme) (1986)

• (en) Orson Welles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Orson Welles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Orson Welles på Internet Movie Database  
• (sv) Orson Welles i Svensk Filmdatabas  
• (da) Orson Welles på Filmdatabasen  
• (da) Orson Welles på Scope  
• (fr) Orson Welles på Allociné  
• (en) Orson Welles på AllMovie  
• (en) Orson Welles hos Rotten Tomatoes  
• (en) Orson Welles hos The Movie Database  
• (en) Orson Welles hos Internet Broadway Database  
• (en) Orson Welles hos Behind The Voice Actors  
• (en) Orson Welles på Discogs  
• (en) Orson Welles på MusicBrainz  
• (en) Orson Welles på Encyclopaedia Metallum  
• (en) Orson Welles på Spotify  
• (en) Orson Welles på Songkick  
• (en) Orson Welles på Genius — sangtekster  
• (en) Mercury Theatre on the Air hjemmeside som har MP3- og Real-lydfiler av Welles' hørespill.