Niårskrigen

Niårskrigen, også kalt den pfalziske arvefølgekrig og storalliansekrigen, var en global konflikt mellom den franske kongen Ludvig XIV og en bred internasjonal allianse ledet av den engelske-nederlandske stattholderkongen Vilhelm av Oranien, den tyske-romerske keiser Leopold I, Karl II av Spania, Viktor Amadeus II av Savoie, samt en rekke fyrster og prinser i Det tysk-romerske rike.

Niårskrigen
Niårskrigen
Beleiringen av Namut i 1695
DatoSeptember 1688 - september 1697
StedFastlands-Europa, Irland, Skottland, Nord-Amerika, Asia
ResultatFreden i Rijswijk
Ludvig XIV anerkjente Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland

Territorielle endringer:
Frankrike beholder Alsace og Strasbourg, overgir Freiburg, Breisach og Philippsburg til Det tysk-romerske rike, men overtar Puducherry og Nova Scotia
Spania vant tilbake Catalonia fra Frankrike, og befestningene ved Mons, Luxembourg og Kortrijk

Lothringen ble gjenopprettet som hertugdømme
Stridende parter
Augsburgligaen:
Niårskrigen De forente Nederlandene
Englands flagg England
Niårskrigen Det tysk-romerske rike
Niårskrigen Spania
Niårskrigen Savoie
Sveriges flagg Sverige (til 1691)
Skottlands flagg Skottland
Niårskrigen Frankrike
Niårskrigen Irske jakobitter
Niårskrigen Skotske jakobitter
Kommandanter og ledere
Englands flagg Skottlands flagg Vilhelm av Oranien
Niårskrigen Prins Waldeck
Niårskrigen Hertugen av Lorraine
Niårskrigen Kurfyrsten av Bayern
Niårskrigen Markgreven av Baden
Niårskrigen Kurfyrsten av Brandenburg
Niårskrigen Eugene av Savoie
Niårskrigen Hertugen av Savoie
Niårskrigen Markien av Gastañaga
Niårskrigen Hertugen av Villahermosa
Niårskrigen Duc de Luxembourg
Niårskrigen Marquis de Vauban
Niårskrigen Duc de Boufflers
Niårskrigen Duc de Lorge
Niårskrigen Nicolas Catinat
Niårskrigen Duc de Noailles
Niårskrigen Duc de Duras
Niårskrigen Duc de Villeroi
Niårskrigen Duc de Vendôme
Jakob II av England
Jarlen av Tyrconnell
Niårskrigen

Bakgrunn

Den franske kongen Ludvig XIV hadde etter den fransk-nederlandske krig i 1678 framstått som stadig mektigere og ekspansiv, men den såkalte «Solkongen» var ennå ikke tilfreds. Gjennom en kombinasjon av press, trusler og aggresjon søkte han å trygge Frankrikes nye grenser, noe som endte med den korte Gjenforeningskrigen i 1683-84. Ved våpenhvileavtalen i Regensburg i 1684 ble Frankrikes nye grenser anerkjent for de kommende 20 årene. Men Ludvig XIV erklærte likevel at han gjorde krav på områder i Rhinland etter kurfyrst Karl av Pfalz' død i 1685 på vegne av sin svigerinne Elizabeth Charlotte av Pfalz, gift med Solkongens yngre bror Filip I av Orléans.

Krigsskueplasser

Niårskrigen ble hovedsakelig utkjempet på Kontinentet og i farvannene omkring, men det var også viktige slag i Irland og i Skottland, hvor Vilhelm av Oranien og Jakob II kjempet om kontrollen over De britiske øyer, og kong Vilhelm-krigen (også kjent som andre indianerkrig) mellom kolonistene i Ny-Frankrike og Ny-England og deres allierte blant indianerne i Nord-Amerika. Kampene på Kontinentet foregikk hovedsakelig langs Frankrikes grenser mot De spanske Nederlandene, Rhinland, Savoie og Catalonia.Krigen var den andre av Ludvig XIVs tre store kriger.

Avslutning

Utdypende artikkel: Freden i Rijswijk

Kampene langs Frankrikes grenser gikk hovedsakelig i Frankrikes favør, men i 1696 gikk landet inn i en økonomisk krise. Også sjømaktene England og De forente Nederlandene var økonomisk utmattede, og da Savoie ønsket å trekke seg ut av krigen, ønsket alle parter å framforhandle en avslutning på krigen. Gjennom freden i Rijswijk i september 1697 fikk Frankrike beholde Alsace og Strasbourg, men måtte overgi Freiburg, Breisach og Philippsburg til Det tysk-romerske rike. Videre fikk Frankrike kjøpt Puducherry av De forenede Nederlandene og overtok Nova Scotia og Saint-Domingue. Spania fikk tilbake Catalonia fra Frankrike som hadde okkupert regionen, og også kontrollen over befestningene ved Mons, Luxembourg og Kortrijk. Frankrike måtte gi fra seg Lorraine som landet hadde okkupert i 1670 og Hertugdømmet Lothringen ble gjenopprettet. Videre måtte Frankrike avstå fra alle krav øst for Rhinen og anerkjenne Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland.

Ny krig

Eksterne lenker

Utdypende artikkel: Den spanske arvefølgekrig

Imidlertid døde den barnløse Karl II av Spania i 1700, og dette førte til en ny konflikt om arveretten til den spanske trone, noe som førte til en ny krig mellom Frankrike og Storalliansen, den spanske arvefølgekrig, Ludvig XIVs siste store krig.


Tags:

Niårskrigen BakgrunnNiårskrigen KrigsskueplasserNiårskrigen AvslutningNiårskrigen Ny krigNiårskrigen Eksterne lenkerNiårskrigenDet tysk-romerske rikeKarl II av SpaniaLeopold I av Det tysk-romerske rikeLudvig XIV av FrankrikeStattholderTysk-romersk keiserViktor Amadeus II av SardiniaVilhelm III av England

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

São Tomé og PríncipeLisa NilssonErik ThorstvedtHimmelblåKåre Magnus BerghUngarnEllen NikolaysenMcDonald’sListe over norske alpinanleggEurovision Song ContestNAVElfenbenskystenEivind BerreMartin ØdegaardKristi himmelfartsdagAgderDyrekretsenVerdens befolkningInn for landingSverigeNorges kvinnelandslag i fotballLerwickStavkirkeFjellvettregleneSkyfri himmelRaphaël PoiréeSlovakiaLillehammerUnni LindellElvira NikolaisenListe over hovedsteder i EuropaOlympiaparken i LondonKortspillBrødrene GrimmSimen VelleEmil GukildJørgine Massa VasstrandOlsenbanden (Norge)NidarosdomenMosesOtto JespersenRadka ToneffFrode Viken1986PåskeeggJon FosseTerrorangrepene på Sri Lanka 21. april 2019DonauRødstrupeRådal (Bergen)Jan EggumSam Bankman-FriedDepresjonKeiservardenHver gang vi møtesPeriodesystemetJerusalemEmma SteinbakkenRakel EngesvikPesachTønsbergFolkemordet på bosniske muslimer’Allo ’allo!Galileo GalileiMartine LundeJan ThomasSveitsOppenheimer (film)Dan SchneiderJens StoltenbergSverre Anker OusdalVillmark (film)SjørøveriDurek VerrettLionel Messi🡆 More