Middelklasse

Som et sosiologisk begrep som særlig økonomisk brukes om en samfunnsklasse mellom underklassen og overklassen. I likhet med underklassen er middelklassen vanligvis lønnsmottakere, og de eier ikke produksjonsmidler eller betydelig kapital.

Begrepet middelklasse stammer fra 1700-tallets Frankrike, der den såkalte tredjestandens motsetningsforhold til konge, adel og geistlighet var en avgjørende drivkraft bak den franske revolusjon i 1789. Middelklassen var også viktige i de innledende fasene av den russiske revolusjon. Middelklassen spilte en vesentlig rolle for utviklingen av bystater i Europa. Den industrielle revolusjon førte til et oppsving for middelklassen, fulgt av arbeiderklassens vekst og påfølgende klassekamp.

Middelklassen i Norge er ikke helt som middelklassen i andre europeiske land. Historisk har den hatt liten politisk og sosial innflytelse sammenlignet med arbeiderklassen. I ordet «middel» antyder det at det er mellom noe. I motsetning til mange steder i Europa, der denne mellomkategorien er i forhold til aristokratiet på den ene siden og allmuen på den andre, var situasjonen annerledes i Norge. Eksempelvis i England kunne søkkrike industriherrer oppfatte seg som «middelklasse» ettersom det fantes en sterk adel. Det norske innholdet av begrep om middelklassen er derfor mer likt det engelskmennene ville kalt «lower middle class», lavere middelklasse. I henhold til en undersøkelse gjort av tidsskriftet Minerva i 2009, er det mer enn to av tre nordmenn mener de tilhører middelklassen. Selv et flertall av ufaglærte arbeidere og de med lav inntekt foretrekker nå å plassere seg i middelklassen.

Det er vanlig å skille mellom lavere middelklasse og øvre middelklasse, men en undersøkelse presentert i Tidsskrift for samfunnsforskning i 2007 tyder på at den høyt utdannede middelklassen i Norge både er, og legitimerer seg som, «folkelig». De er ikke spesielt opptatt av å skape seg en egen kulturell identitet.

• «Flere blir middelklasse», historisk utvikling i Norge, Norgeshistorie.no