Middelalderkinesisk eller mellomkinesisk (forenklet kinesisk: 中古汉语; tradisjonell kinesisk: 中古漢語; pinyin: zhōnggǔ Hànyǔ) er en historisk form og gren av dagens kinesisk.
Det ble talt i de østre delene av det nåværende Fastlands-Kina. Det var talemål i tidsperioden 600-900 e.Kr, og ble dermed benyttet for eksempel i Song-dynastiet.
Middelalderkinesisk kan inndeles i en tidligere og en senere periode. Overgangen mellom tidlig middelalderkinesisk og sen middelalderkinesisk anses å ha skjedd i midten av Tang-dynastiet da det fant sted en rekke fonologiske endringer.
Middelalderkinesisk er ofte benyttet som et rammeverk for studiet og beskrivelsen av ulike moderne varianter av kinesisk. Grener av kinesisk, som mandarinkinesisk (inkludert «rikskinesisk», det vil si standard kinesisk, som baserer seg på talespråket i Beijing), kantonesisk og wukinesisk kan i stor grad bli behandlet som avvikende utviklinger av Qieyunsystemet. Studiet av middelalderkinesisk gir også bedre forståelse og analyse av klassisk kinesisk poesi, som studiet av Tangpoesien (poesien i Tang-dynastiet).
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Middelalderkinesisk, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.