Kråkeindianere

Kråkeindianerne oppstod ved et utbrudd fra hidatsastammen på 1500-tallet eller tidligere. Kråkeindianernes eldste kjente bosettingsområdeern lå i Minnesota og Wisconsin i USA og i Manitobaregionen i Canada. Da de første hvite påtraf stammen omkring år 1740 hadde den, etter å ha tilegnet seg bruk av hesten, forflyttet seg vestover til det sørlige Montana og nordlige Wyoming.

Kråkeindianerne regnes vanligvis i litteraturen till kategorien prærieindianere, fremst på grunn av at hesten inntar en dominerende rolle i deres kultur, mens boffelns betydning er mindre enn for øvrige stammer som regnes til denne kategori. En stor del av kråkeindianerne levde i fjellstrakter og bedrev seg blant annet kommersiell jakt på pelsdyr for å kunna bytte til seg de matvarer de behøvde fra sine lavlandsstammefrender ved Yellowstonefloden og senere også av de hvite, som de kalte guløyne.

Kråkeindianernes samfubn hadde vissa trakk av matriarkat, for eksempel flyttet mannen inn hos hustrunes familie når ekteskap ble inngått. Kråkeindianernes slektskapssystem er særegent på mange vis og har derfor tiltrukket seg stor interesse fra den sosialantropologiske forskningen. En av kråkeindianernes senere høvdinger som engasjerte seg i akademisk forskning i sosialantropologi skal spøkefullt ha sagt at «de hvite studentene på mitt kurs vet mer om min slekt enn jeg selv».

Kråkeindianerne lytes for det meste å opprettholde vennskapelige forbindelser med USAs regjering under de store indiankrigenene og følgelig ble de den stamme som forsynte USAs armé med flest indianerspeidere. Etter 1876 begynte stammen gradvis å gå over til å bli jordbrukere.

Idag finnes det om lag 12 000 personer som regner seg selv som kråkeindianere. Kråkenasjonens sete ligger i Crow Agency.

• (en) Crow tribe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons