Kontinentaldrift

Kontinentaldrift er samtidig en teori om disse bevegelsene som ble utviklet særlig av geologene Frank Bursley Taylor og Alfred Wegener. Teorien tar utgangspunkt i at flere kontinenter helt tydelig har kystlinjer som passer i hverandre som et stort puslespill. Tydeligst er dette mellom Afrika og Sør-Amerika.

Ved å sammenholde grensen for kontinentalsokkelen for kontinentene og fossiler af forskjellige dyre- og plantegrupper som frøbregnen Glossopteris og urreptilet Mesosaurus, kom Wegner til at alle kontinentene hadde vært ett enormt stort landområde, det vil si et «superkontinent» for 250 millioner år siden. Dette superkontinentet dekket mesteparten av den kontinentale jordskorpen, og Wegner gav det navnet Pangea - (gr.) All-Jorden.

Ved den mer komplette forståelsen av platetektonikken fra 1960-tallet er teorien om kontinentaldrift ikke bare allmenn akseptert, men integrert inn i større platetektoniske forståelser på linje med teorien om havbunnsspredning. Dette skjedde ikke minst gjennom kartleggingen av havbunnens relieffer ved hjelp av seismologi.

• Platetektonikk
• Havbunnsspredning