Avdeling Kohort

Opprinnelig var kohort en underenhet av en romersk legion, bestående av 480 infanterisoldater. Kohorten var inndelt i seks centurier (underavdelinger), som hver ble ledet av en centurion. En centurie besto ofte av 80 legionærer.

Umiddelbart etter Marius' militærreformer besto en romersk legion av ti kohorter, kjent ganske enkelt som «første kohort», «andre kohort», og videre. Kommanderende offiser av første kohort, primus pilus, eller seniorcenturion, var den øverste centurion med høyest ansiennitet i en legion. Denne kohorten bar legionens fane og et ørnesymbol, aquila, i kamp, og som et resultat var denne kohorten betraktet som den med størst prestisje.

En kohort besto av omtrentlig 480 menn i seks centurier (centuriæ) med 80 legionærer, hver av dem kommandert av en centurion støttet av underoffiserer. Ved ulike tider før reformene kunne en centurie være en enhet på 60 til 80 menn. En kohort hadde ingen fast hærfører; det er antatt at i kamp var det den eldste centurion av de seks i legionen som hadde kommandoen. I henhold til alder og erfaring hadde de seks centurionerne titlene hastatus posterior, hastatus prior, princeps posterior, princeps prior, pilus posterior og pilus prior (mest senior).

Dette fulgte rekkefølgen av ansiennitet i tidligere taktiske enheter (manipulus, «en håndfull») i legionene, hvor de yngste og minst erfarne enhetene ble kalt for hastati, neste principes, og den eldste og mest erfarne for triarii (pilus var et alternativt navn for triarius, entallsformen av triarii).

I løpet av 100-tallet e.Kr. ble kommandostrukturen og sammensetningen av legionene formelt fastlagt i en form som kom til å vare i århundrer. Første kohort ble nå økt i antall til det femdobbelte, opptil 800 menn, centurion av første centurie ble nå automatisk den offiser med høyest ansiennitet i legionen og denne centurie ble kjent som primus pilii, og dens centurion ble kjent som primus pilus eller primipilus.

Legionen utgjorde på denne tiden rundt 5 400 soldater, inkludert offiserer, ingeniører og vanligvis en liten kavalerienhet (equites; 120 menn og hester).

 

Støttekohorter kunne være quinquagenaria (vanligvis bestående av 500 menn) eller milliaria (1000 menn).

• Cohors alaria: allierte eller støtteenhet.
• Cohors classica: støtteenhet opprinnelig bestående av sjøfolk og marinesoldater.
• Cohors equitata (LA): enhet av støtteinfanteri med skvadroner til hest.
• Cohors peditata (LA): infanterienhet.
• Cohors sagittaria: støtteenhet med bueskyttere.
• Cohors speculatorum (LA): vaktstyrken Markus Antonius bestående av speidere.
• Cohors torquata (LA): støtteenhet dekorert med en torques (militær dekorasjon).
• Cohors tumultuaria (fra tumultus, «kaos»): irregulær støtteenhet.

• Goldsworthy, Adrian (2003): The Complete Roman Army. London: Thames & Hudson Ltd. ISBN 0-500-05124-0.
• Southern, Pat (2007): The Roman Army: A Social and Institutional History, Oxford University Press, ISBN 0-19-532878-7

• (en) Ancient Roman cohortes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons