Kim Kyu-Sik: Sørkoreansk diplomat og poet

januar 1881 i Dongnae i kongedømmet Joseon, død 10. desember 1950 i Manpo i Nord-Korea) var en leder i den koreanske uavhengighetsbevegelsen, og minister i den koreanske eksilregjering.

Kim Kyu-sik
Født		29. jan. 1881 Dongnae District
Død		10. des. 1950 (69 år) Manpo (Nord-Korea)
Beskjeftigelse		Lyriker, diplomat, lærer, politiker
Embete		Visepresident (Koreas eksilregjering, 1940–1947)
Utdannet ved		Princeton University Roanoke College
Nasjonalitet		Sør-Korea Keiserdømmet Korea Joseon
Gravlagt		Patriotic Martyrs' Cemetery
Utmerkelser		National Reunification Prize
Signatur
Kim Kyu-sik på Commons

Bakgrunn

Kim Kyu-sik ble født i Dongnae (senere en del av byen Busan), og mistet i tidlig barndom sine foreldre. Den presbyterianske pastor Horace Grant Underwood tok seg av ham fra han var seks år gammel; han ble oppdratt av misjonærene og fikk navnet Johann av dem. Senere reiste han til USA og tok utdannelse på bachelornivå ved Roanoke College i Virginia. Deretter studerte han ved Princeton og tok der mastergrad i 1904.

Karriere

I 1905 vendte han tilbake til Korea og begynte som lærer. Etter Korea ble annektert av keiserriket Japan i 1910 dro Kim i landflyktighet til Kina.

Som befullmektiget av den koreanske provisoriske regjering reiste Kim Kyu-sik til Paris for å utvirke hjemlandets uavhengighet på fredskonferansen i Paris i 1919. Han ble ditsendt av Yuh Woon-hyung og Chang Duk-soo, som i Shanghai sommeren 1919 hadde etablert Sinhan Cheongnyeondang. Hans bestrebelser bar imidlertid ikke frukt, ettersom USA selv ikke betraktet sin president Woodrow Wilsons fremlagte 14-punkts-program om folkenes selvbestemmelsesrett som så tungsveiende når det gjaldt sin daværende forbundsfelle Japan.

 

I 1922 var Kim delegat på den første Kongressen for kommunistiske og revolusjonære partier i Det Fjerne Østen, avholdt i Moskva.

Ved Roanoke College i Salem i Virginia ble han i 1923 promovert til doktor i rettsvitenskap. I 1935 grunnla han Det folkerevolusjonære parti (민족혁명당) i Nanking, sammen med Kim Won-bong og Cho Soang.

Han var ledende medlem av Republikken Koreas provisoriske regjering, hvis visepresident han ble i 1940, under president Kim Gu.

Mellom 1919 og 1920 var han den koreanske eksilregjeringens første ambassadør til USA. I den samme regjeringen var han i 1919 utenriksminister og mellom 1920 og 1921 utdanningsminister. Mellom 1940 og 1947 var han visepresident i eksilregjeringen.

Etter Japans krigsnederlag i Andre verdenskrig, og Korea ble uavhengig fra Japan, vendte han atter tilbake til hjemlandet. Han ville medvirke til oppbyggingen av den nye stat. Landet var delt i to soner; Sovjetunionen kontrollerte den nordlige del, og USAs styrker stod i sør. De, amerikandke militærregjeringen foretrakk at Kim sammen med Yuh Woon-hyung, begge to moderate politikere, skulle lede oppbyggingen av det nye styre.

I september 1947 satte USA det koreanske spørsmål på dagsorden i FN, bare få dager etter at organisasjonen var blitt opprettet. Det ble da bestemt at - trass i motforestillinger fra koranske politikere - at det skulle avholdes valg i den sørlige del i 1948.

Kim Kyu-sik trakk seg fra politikken i 1950 etter å ha mislyktes i et forsøk på å forhandle fram en koreansk gjenforening. Kort etter utbruddet av Koreakrigen i 1950, ble han kidnappet til Nord-Korea. Der ble det meldt at han døde i Manpo helt nord mot grensen til Kina senere samme år; i sør antok man at han ble drept.