Politiker Karl Arnold: Tysk politiker

Karl Arnold (født 21.

mars">21. mars 1901 i Höfen (Warthausen) i Schwaben, død 29. juni 1958 i Düsseldorf) var en tysk skomaker og politiker (Zentrum og CDU). Han var fra 1947 til 1956 ministerpresident i Nordrhein-Westfalen, og fra 1949 til 1950 den første president i Forbundsrådet. Arnold tilhørte den kristensosialistiske del av CDU, og startet sin politiske karrière som tillitsvalgt i de kristelige fagforeningene. Han ble lenge ansett som Konrad Adenauers naturlige etterfølger som kansler i Tyskland.

Karl Arnold
Politiker Karl Arnold: Liv og virke, Referanser
Født21. mars 1901Rediger på Wikidata
Höfen (Warthausen)
Død29. juni 1958Rediger på Wikidata (57 år)
Düsseldorf
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens tredje valgperiode, Heinsberg, 1957–1958)
  • medlem av Nordrhein-Westfalens landdag (Nordrhein-Westfalens 1. landtag, Nordrhein-Westfalens 2. landtag, Nordrhein-Westfalens 3. landtag)
  • ordfører
  • President i Forbundsrådet (1949–1950)
  • Nordrhein-Westfalens ministerpresident (1947–1956) Rediger på Wikidata
BarnGottfried Arnold
PartiChristlich Demokratische Union
Deutsche Zentrumspartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtSüdfriedhof
UtmerkelserStorkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Liv og virke

Bakgrunn

Karl Arnold gjennomførte etter folkeskolen en lørlingtid som skomaker, og ble skomakersvenn i 1919. I 1920 og 1921 studerte han ved Soziale Hochschule Leohaus i München.

Karriere

Høsten 1921 flyttet han til Düsseldorf for å overta en stilling i Christliches Lederarbeiter-Verband (det kristelige lærarbeiderforbund). Han betraktet seg selv som kristen sosialist.

Arnold engasjerte seg i de katolske fagforeningene og i det katolske Zentrum fra de tidlige 1920-årene. Fra 1933 kom han i det nasjonalsosialistiske regimets søkelys, og ble overvåket og forfulgt av Gestapo.

Fra 1934 var Arnold medeier i et installasjonsfirma. Han ble arrestert noen uker etter attentatet mot Hitler (20. juli 1944), men ble løslatt etter tre dager.

Etter andre verdenskrig deltok han i oppbygningen av partiet Christlich Demokratischen Union (CDU), og grunnla sammen med Hans Böckler Deutscher Gewerkschaftsbund (DGB), den største tyske landsorganisasjonen.

Arnold fikk i 1946 lisens av okkupasjonsmyndighetene til å drive avisen Rheinische Post, og ble samme år valgt til overborgermester i Düsseldorf.

Karl Arnold var kristelig sosialist. Som ministerpresident i Nordrhein-Westfalen valgte han for sin første regjering fra 1947, ikke bare medlemmer fra de katolske og høyreorienterte partiene Zentrum og CDU, men også det sosialdemokratiske SPD og det kommunistiske KPD. KPD gikk riktignok ut av regjeringen allerede i 1948. Da Arnold i 1950 ikke tok med sosialdemokratene i sin regjering, var det etter påtrykk fra den mer konservative partifelle, forbundskansler Konrad Adenauer. Arnold var fra 7. september 1949 til 6. september 1950 den første president i Forbundsrådet.

Etter andre verdenskrig var Tyskland delt i fire okkupasjonssoner. Arnold gikk i 1948 sterkt inn for en samling av samtlige av de fire okkupasjonssonene, til én tysk stat.

I 1956 ble Arnold en av fire nestledere i CDU, visstnok mot ønsket til daværende leder Konrad Adenauer. Arnold ble i det følgende ansett som en opponent til Adenauer, og ble i denne periode dessuten vurdert som Adenauers naturlige etterfølger som kansler. Ved valget i Tyskland i 1957 fikk Arnold 72 % av stemmene i sin valgkrets. I 1958 etterfulgte han Jacob Kaiser som leder av Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft

Arnold døde etter et hjerteinfarkt, under valgkampen i Nordrhein-Westfalen i 1958.

Referanser

Tags:

Politiker Karl Arnold Liv og virkePolitiker Karl Arnold ReferanserPolitiker Karl Arnold1901195821. mars29. juniChristlich Demokratische UnionDeutsche ZentrumsparteiDüsseldorfForbundsrådet (Tyskland)Konrad AdenauerMinisterpresidentNordrhein-WestfalenSchwabenTysklandTysklands kanslere

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

KirgisistanNapoléon BonaparteVerdenscupen i freestyle 2018/19Det britiske imperietHarry HoleBryllupsdagKristi himmelfartsdagCispersonAnton von WernerHenrik VIII av EnglandSpillterningStorbritanniaKvernåstunnelenFascismeMelanagromyzaRune BratsethMichael FassbenderRådyrTrude DrevlandBorgund stavkirkeJulian NagelsmannOdinRomaniaPål Trøan AuneIne Marie WilmannJon FosseDødsstraffSolsystemetKunståret 1663Selda EkizElton JohnAnne-Kat. HærlandChristofer ColumbusAstrid LindgrenDag-Eilev FagermoIvar AasenFritz AanesVerdenscupen i langrenn 2022/23Lohengrin (sjokolade)OsloMax HorkheimerJemenNorgesmesterskapet i ishockey for mennFelix BaldaufSankthansMaktfordelingsprinsippetJeffrey DahmerLondonEgil ØstenstadKurt CobainSlaget om StalingradPrištinaInnvandrere i NorgeIslams fem søylerOppdrag NemoGeorgiaAsle TojeBrigitte BardotØsterrikeNorgesGruppenBrødrene DalTragocephaliniIndiaMartin Ødegaard (fotballspiller)Tottenham Hotspur FCWolfgang Amadeus MozartKate WinsletAuguste CharloisCollageRyan O’NealListe over hovedsteder i EuropaChallenger 2Mikheil SaakasjviliEx on the Beach (Norge)EminemSøvnløs (TV-serie)Den demokratiske republikken Kongo🡆 More