Sozialdemokratische Partei Deutschlands: Tysk politisk parti

Det har vært representert i landets nasjonalforsamling, den tidligere Riksdagen, nå Forbundsdagen, helt siden 1919. Ungdomsorganisasjonen heter Jusos.

Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Land		Tyskland Weimarrepublikken Det tyske keiserrike
Offisielt navn		Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD)
Leder(e)		Saskia Esken (6. desember 2019–) Lars Klingbeil (11. desember 2021–)
Generalsekretær		Kevin Kühnert
Grunnlagt		23. mai 1863 (ADAV) 1869 (SDAP) 1875 (SAP) 1890 (SPD)
Etterfølger		Spartakusforbundet, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Erstatter		Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein, Sozialdemokratische Arbeiterpartei, Sozialdemokratische Partei in der DDR
Ungdomsorg.		Jusos
Antall medlemmer		379 861 (31. desember 2022)
Ideologi		Sosialdemokrati antifascisme proeuropeisk atlantisme
Politisk posisjon		Sentrum-venstre
Europeisk tilknytning		Det europeiske sosialdemokratiske parti
Internasjonal tilknytning		Progressiv allianse, Sosialistinternasjonalen, Arbeider- og sosialistiskpartiet internasjonal
Farge		rødt
Nettsted		spd.de (de)
Forbundsdagen		207 / 734 (20. valgperiode i Forbundsdagen)
Forbundsrådet		19 / 69 (20. valgperiode i Forbundsdagen)
De tyske delstatsparlamenter		455 / 123 456 789 (ukjent)
Europaparlamentet		16 / 705 (Niende Europaparlament)
Sozialdemokratische Partei Deutschlands på Commons

Partiet oppsto ved en sammenslåing av Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV), grunnlagt 1863, og Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP), grunnlagt 1869. Partiene ble slått sammen i 1875 under navnet Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAP). I forbindelse med opphevelsen av sosialistlovene i 1890 endret partiet navn til Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD). Partiet regner selv 1863 som sitt grunnleggelsesår.

Under første verdenskrig ble SPD splittet. Partiledelsen hadde sluttet seg til «fedrelandsforsvaret» under krigen, og krigsmotstanderne dannet i 1917 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (USPD), der både Eduard Bernstein, Karl Kautsky og Rosa Luxemburg var med.

I november 1918 dannet SPD og USPD en foreløpig regjering, kalt Rat det Volksbeauftragten. Etter juleopprøret i 1918 trådte USPD ut av regjeringen.

Ved valget i Tyskland 1920 var USPDs oppslutning nesten like stor som SPD. Like etter ble USPD delt, da flertallet på landsmøtet gikk inn for sammenslåing med kommunistene. Ved valget i 1924 falt USPD ut av Riksdagen, og opplevde siden en stadig sviktende oppslutning.

I 1931 ble SPD delt igjen, og i Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAPD) ble stiftet. Blant de som gikk over var den unge Willy Brandt.

Våren 1933, etter riksdagsbrannen og arrestasjonen av de kommunistiske riksdagsrepresentantene, var SPDs riksdagsfraksjon den eneste som stemte mot å gi Hitler diktatoriske fullmakter. Alle de borgerlige stemte for. SPD-gruppeleder Otto Wels' tale i denne debatten er blitt sett på som et lysende eksempel på politisk ryggrad. Kort tid etterpå ble også sosialdemokratene arrestert, og partiet ble forbudt. Det samme gjaldt fagforeningenes. De borgerlige partiene oppløste seg selv.^{[trenger referanse]}

Under nazismen ble både mange sosialdemokrater og medlemmer av utbryterpartiet SAP sperret inne i konsentrasjonsleirer. Titusenvis ble drept ved henrettelser og etter mishandling, titusenvis døde av sult og sykdom. Et visst motstandsarbeid ble drevet under svært vanskelige forhold, men for det meste måtte man nøye seg med å prøve å opprettholde selve miljøene, med formelt upolitiske sangforeninger og lignende.^{[trenger referanse]}

 

Nedleggelse øst, størst av ikke-borgerlige i vest

SPD tok opp igjen virksomheten etter den andre verdenskrigen, under ledelse av den tidligere konsentrasjonsleirfangen Kurt Schumacher. Partiet hadde mistet sine kjerneområder i øst. Dette var områder som nå ble annektert av Polen eller Sovjetunionen, eller de ble en del av den sovjetiske okkupasjonssonen (Sachsen, Thüringen).

I den sovjetiske okkupasjonssonen ble SPD tvangssammenslått med KPD til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). Sosialdemokraten Otto Grotewohl ga etter for press og ga et symbolsk håndtrykk til kommunisten Wilhelm Pieck, som tegn på sammenslåingen av de to partiene. SED ble det statsbærende partiet i DDR fra 1949.

I 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland etablert innenfor grensene til de vestalliertes (Storbritannia, USA og Frankrike) okkupasjonssoner. Partiet klarte å bli det overlegent største ikke-borgerlige partiet i Vest-Tyskland. Det kommunistiske KPD klarte i vest aldri å reise seg igjen med noen kraft, og ble uansett forbudt i 1956. Dessuten gikk de fleste tidligere venstresosialistene, blant andre Willy Brandt, tilbake til SPD igjen.

Godesberg-programmet

1959 ble et avgjørende år for SPD. Fram til dette året ble partiet dominert av veteranen Kurt Schumacher, som førte en tradisjonell sosialistisk opposisjonspolitikk. Med Godesberg-programmet slo imidlertid SPD inn på en mer sentrumsorientert politisk linje, og definerte seg ikke lenger som et arbeiderparti eller sosialistparti, men som et pragmatisk folkeparti. Vedtaket var uttrykk for en forlengst fullført reformering av partiet, som hadde pågått siden før første verdenskrig. Partiet slo fast at det stod for sosial markedsøkonomi, rettsstat og «menneskers frie utfoldelse».

Under ledelse av Willy Brandt, partiets formann mellom 1962 og 1987, vant SPD terreng. I 1966 ble det dannet en storkoalisjon mellom SPD og CDU/CSU som ga regjeringen Kiesinger. Koalisjonen varte fram til 1969, da Brandt ble forbundskansler i en koalisjonsregjering med FDP.

I 1974 overtok Helmut Schmidt etter at Brandt måtte trekke seg i kjølvannet av den såkalte Guillaume-skandalen. Schmidts regjering ble sittende fram til 1982, da FPD bestemte seg for å skifte alliansepartner og alliere seg med CDU/CSU.

Partiet ble etter dette sittende i opposisjon helt fram til 1998, da SPD igjen kunne danne regjering, nå i allianse med Bündnis 90/Die Grünen. Gerhard Schröder ble Tysklands nye forbundskansler.

Partiet ble etter Tysklands gjenforening utfordret fra venstre av Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), arvtageren til det østtyske SED. I 2005 ble dette partiet omdannet til Die Linkspartei ved å inngå et forbund med WASG, en utbrytergruppe fra SPD. Dette partiet ble i 2007 etterfulgt av Die Linke.

SPD og alliansepartneren Bündnis 90/Die Grünen mistet flertallet ved forbundsdagsvalget i 2005. Det ble da på nytt dannet en storkoalisjon mellom på den ene side SPD og, på den annen side, samarbeidspartiene CDU/CSU, under ledelse av Angela Merkel fra CDU (Merkel I). Denne regjeringen satt til 2009, da unionen gikk i regjeringssamarbeid med FDP. Ved valget i 2013 forsvant FDP ut av Forbundsdagen, og det ble for tredje gang i Forbundsdagens historie dannet en storkoalisjon mellom CDU/CSU og SPD (Merkel III).

Uravstemning om deltakelse i regjeringen Merkel III

SPD avholdt i 2013 uravstemning om sin deltakelse i regjeringen Merkel III. Medlemmene ga sin tilslutning til samarbeidet med 75,96 % mot 24,04 nei-stemmer. Valgdeltakelsen var på 78 % av partiets 474 820 medlemmer.

Uravstemning om deltakelse i regjeringen Merkel IV

 

I februar-mars 2018 avholdt SPD uravstemning blant sine medlemmer om partiet skulle gå inn i koalisjon med CDU/CSU i Angela Merkels fjerde regjering. Partiets medlemmer stemte med to tredjedeler for å fortsette regjeringssamarbeidet. Valgdeltakelsen var 78,4 %.

   Lars Klingbeil og Saskia Esken ble valgt som ledere av SPD i 2021.

• Saskia Esken og Lars Klingbeil 2021–
• Saskia Esken og Norbert Walter-Borjans 2019–2021
• Malu Dreyer, Manuela Schwesig og Thorsten Schäfer-Gümbel, alle midlertidig fungerende fra 2019. Manuela Schwesig fratrådte i september 2019 som følge av en brystkreftdiagnose.
• Andrea Nahles 2018–2019
• Olaf Scholz 2018
• Martin Schulz 2017–2018
• Sigmar Gabriel 2009–17
• Franz Müntefering 2008-2009
• Kurt Beck 2006-2008
• Matthias Platzeck 2005-2006
• Franz Müntefering 2004-200
• Gerhard Schröder 1999-2004
• Oskar Lafontaine 1995-1999
• Rudolf Scharping 1993-1995
• Johannes Rau (fungerende) 1993
• Björn Engholm 1991-1993
• Hans-Jochen Vogel 1987-1991
• Willy Brandt 1964-1987
• Erich Ollenhauer 1952-1963
• Kurt Schumacher 1946-1952
• Hans Vogel i eksil 1939-1945
• Otto Wels og Hans Vogel i eksil 1933-1939
• Arthur Crispien, Otto Wels og Hans Vogel 1931-1933
• Arthur Crispien og Otto Wels 1928-1931
• Arthur Crispien, Otto Wels og Hermann Müller 1922-1928
• Otto Wels og Hermann Müller 1919-1922
• Friedrich Ebert og Philipp Scheidemann 1917-1919
• Friedrich Ebert 1916-1917
• Friedrich Ebert og Hugo Haase 1913-1916
• August Bebel og Hugo Haase 1911-1913
• August Bebel og Paul Singer 1892-1911

Generalsekretærer

• Kevin Kühnert (2021–)
• Lars Klingbeil (2017–2021)
• Hubertus Heil (2017)
• Katarina Barley (2015-2017)
• Yasmin Fahimi (2014-2015)
• Andrea Nahles (2009-2014)
• Hubertus Heil (2005-2009)
• Klaus Uwe Benneter (2004-2005)
• Olaf Scholz (2002-2004)
• Franz Müntefering (1999-2002)

Liste over kanslere fra SPD

• Olaf Scholz 2021-
• Gerhard Schröder 1998-2005
• Helmut Schmidt 1974-1982
• Willy Brandt 1969-1974
• Hermann Müller 1920 og 1928-1930
• Gustav Bauer 1919-1920
• Philipp Scheidemann 1919
• Friedrich Ebert 1918

Liste over presidenter fra SPD

• Frank-Walter Steinmeier 2017–
• Johannes Rau 1999 – 2004
• Gustav Heinemann 1969 – 1974
• Friedrich Ebert 11. februar 1919 – 28. februar 1925

Liste over prøyssiske statsministre fra SPD

• Friedrich Ebert
• Paul Hirsch
• Otto Braun

• Tyskland
• Tysk politikk
• Politiske partier i Tyskland

• (de) Offisielt nettsted  
• (en) Sozialdemokratische Partei Deutschlands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Sozialdemokratische Partei Deutschlands på Twitter  
• Sozialdemokratische Partei Deutschlands på Facebook  
• Sozialdemokratische Partei Deutschlands på YouTube