John Ford: Amerikansk filmregissør (1894-1973)

februar">1. februar 1894 i Cape Elizabeth i Maine i USA, død 31. august 1973 i Palm Desert i California) var en amerikansk regissør.

John Ford
Født		Sean Aloysius O'Feeney 1. feb. 1894 Cape Elizabeth
Død		31. aug. 1973 (79 år) Palm Desert
Beskjeftigelse		Filmregissør, filmprodusent, marineoffiser, manusforfatter, filmskuespiller (–1917), regissør
Utdannet ved		Portland High School
Ektefelle		Mary McBride Smith (1920–)
Søsken		Francis Ford
Barn		Barbara Ford
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Holy Cross Cemetery
Utmerkelser		28 oppføringer Legionær av Legion of Merit Purple Heart Presidentens frihetsmedalje Directors Guild of America Award Oscar for beste regi (1935) (for: The Informer) Oscar for beste regi (1940) (for: Vredens druer) Oscar for beste regi (1941) (for: Grønn var min barndoms dal) Oscar for beste regi (1952) (for: Den tause mann) AFI Life Achievement Award (1973) Gulløven for livsverk (1971) National Board of Review Award for beste film Stjerne på Hollywood Walk of Fame Air Medal Navy & Marine Corps Commendation Medal Combat Action Ribbon China Service Medal American Defense Service Medal American Campaign Medal European-African-Middle Eastern Campaign Medal Asiatic-Pacific Campaign Medal World War II Victory Medal Navy Occupation Service Medal National Defense Service Medal Korean Service Medal Naval Reserve Medal FNs Koreamedalje Leopoldsordenen Owen Wister Award
John Ford på Commons

Hans storhetstid strakte seg fra 1930- til 60-tallet. Han er særlig kjent for sine westernfilmer, men hans fire Oscarstatuetter for beste regi er vunnet for fire ikke-westerns: Angiveren, Vredens druer, Grønn var min barndoms dal og Den tause mann.

Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og har også blitt tildelt Presidentens frihetsmedalje.

Ford gjorde John Wayne berømt via westernfilmen Siste vogn til Lordsbury og brukte ham siden i over 20 filmer.

Fra Feeney til Ford

John Ford ble født som John Martin Feeney (selv om han senere ofte oppgav sit fornavn som Sean Aloysius og sitt etternavn som O'Feeny eller O'Fearna) i Cape Elizabeth i staten Maine som sønn av John Augustine Feeney og Barbara (Abbey) Curran, som begge var født i Spiddal i County Galway i Irland i 1856.

John Augustine og Barbara Feeney kom til Boston og Portland med få dagets mellomrom i mai og juni 1872, ble gift i 1875 og ble amerikanske statsborgere tre år senere. De fik rlleve barn.

Mange av John Fords filmer inneholder direkte eller indirekte henvisninger til hans irske og gæliske bakgrunn. Hans familie kalte ham Sean.

Film

Han begynte som skuespiller i 1914 og brukte Ford som sitt scenenavn. Han giftet seg med Mary McBride Smith i 1920, og de fikk to barn.

Instruktør

 

Ford begynte å instruere film i 1921 som assistant for den kvinnelige stumfilmsskuespilleren, produsenten og regissøren Lois Weber. Opp gjennom 1920-årene var han president for Motion Picture Directors Association, forløperen for den senere Directors' Guild of America.

Over en periode på 35 år opptrådte John Wayne i mer enn 20 av Fords filmer, blant annet Siste vogn til Lordsbury (1939), Storm over prærien (1949), Den tause mann (1952), På sporet (1956), Den udødelige "Spig" (1957) og Mannen som skjøt Liberty Valance (1962).

Fords yndlingssted for filminnspilling var Monument Valley i staten Utah. Ford beskrev det amerikanske vesten med noen av de vakreste og sterkeste bilder innen filmen, blant annet i Siste vogn til Lordsbury , På sporet, Fort Apache og Storm over prærien.

Flåtekarriere og etterfølgende arbeide

 

Under Annen verdenskrig gjorde John Ford tjeneste i flåten og laget dokumentarfilmer. Han vant ytterligere to Oscars i denne periode, én for The Battle of Midway (1942) og en annen for dokumentarfilmen December 7th (1943).

Ford var med på Omaha Beach på D-dagen. Som sjef for en filmenhet krysset han den engelske kanal og var vitne til den første landgangsbølgen, og kort tid etter gikk han selv i land sammen med et kamerateam som opptok slaget fra stranden med Ford som instruktør. Filmen ble redigert i London, men kun meget lite ble offentliggjort. Ford forklarte i 1964 at den amerikanske regjering hadde vært redd for å vise de store amerikanske tap på filmlerretet.

I 1955 ble Ford valgt til å instruere den klassiske flåtekomedie Mister Roberts med Henry Fonda, Jack Lemmon, William Powell og James Cagney i hovedrollene. Ford ble imidlertid erstattet av Mervyn LeRoy under innspillingene på grunn av en sprengt galleblære.

Ford fikk Ward Bond til å spille skikkelsen John Dodge, som var basert på Ford selv, i filmen The Wings of Eagles fra 1957, som også hadde Fords gode venner John Wayne og Maureen O'Hara i hovedrollene.

Ford døde av magekreft i en alder av 79.

Ford vant fire Oscars i kategorien Beste instruktør for Angiveren (1935), Vredens druer (1940), Grønn var min barndoms dal (1941) og Den tause mann (1952). Han ble nominert som beste instruktør for Siste vogn til Lordsbury (1939). Ford er den eneste instruktør som har vunnet fire Oscars som beste instruktør.

Som producer har han vært nominert i kategorien Beste film for Den tause mann. Han var den første som mottok American Film Institute Life Achievement Award i 1973.

Politisk var Ford tilhenger av Det demokratiske parti, hans yndlingspresidenter var Abraham Lincoln, Franklin D. Roosevelt og John F. Kennedy. Mange oppfattet ham som høyreorientert på grunn av hans mangeårige venbskap med skuespillere som John Wayne, James Stewart og Ward Bond.

Fords holdning til Joseph McCarthy og hans ideer i Hollywood illustreres av en historie som Joseph L. Mankiewicz fortalte. En gruppe innenfor Directors' Guild of America anført av Cecil B. DeMille hadde forsøkt å få det gjort obligatorisk for hvert medlem å underskrive en lojalitetserklæring. De kjørte en hviskekampanje mot Mankiewicz, presidenten for forbundet, og hevdet at han var kommunistsympatisør. På et viktig møte i forbundet der DeMilles gruppe hadde talt i fire timer, gikk Ford imot DeMille og foreslo et tillitsvotum til Mankiewicz, som ble vedtatt. Ifølge Mankiewicz sa Ford:

"Jeg heter John Ford. Jeg lager Westerns. Jeg tror ikke at der er noen i dette lokale som vet mere om hva det amerikanske publikum like enn Cecil B. DeMille, og han ved så sannelig hvordan han gir dem det. Men jeg kan ikke like deg, C. B., og jeg kan ikke like hva du har sagt i aften."

Stumfilm

Som Jack Ford:

• The Tornado (1917)
• The Scrapper (1917)
• The Soul Herder (1917)
• Cheyenne's Pal (1917)
• Straight Shooting (1917)
• The Secret Man (1917)
• A Marked Man (1917)
• Når prærien hevner (1917)
• The Phantom Riders (1918)
• Wild Women (1918)
• Thieves' Gold (1918)
• The Scarlet Drop (1918)
• Hell Bent (1918)
• A Woman's Fool (1918)
• Three Mounted Men (1918)
• Roped (1919)
• The Fighting Brothers (1919)
• A fight for love (1919)
• By Indian Post (1919)
• The Rustlers (1919)
• Bare Fists (1919)
• Gun Law (1919)
• The Gun Packer (1919)
• Riders of Vengeance (1919)
• The Last Outlaw (1919)
• The Outcasts of Poker Flat (1919)
• The Ace of the Saddle (1919)
• Rider of the Law (1919)
• A Gun Fightin' Gentleman (1919)
• Marked Men (1919)
• The Prince of Avenue (1920)
• The Girl in No. 29 (1920)
• Hitchin' Posts (1920)
• Just Pals (1920)
• The Big Punch (1920)
• The Freeze Out (1921)
• The Wallop (1921)
• Desperate Trails (1921)
• Action (1921)
• Sure Fire (1921)
• Jackie (1921)

Som John Ford:

• Hoodman Blind (1923)
• Jernhesten (1924)
• Kentucky Pride (1925)
• 3 Bad Men (1926)
• Upstream (1927)

Talefilm

• Mor og sønn (1928), delvis med lyd
• Fire sønner (1928), delvis med lyd
• Riley the Cop (1928)
• Strong Boy (1929)
• The Black Watch (1929)
• Salute (1929)
• Men Without Women (1930)
• The Brat (1931)
• Arrowsmith (1931)
• Airmail (1932)
• Flesh (1932)
• Pilgrimage (1933)
• Doctor Bull (1933)
• Den forsvunne patrulje (1934)
• The World Moves On (1934)
• Judge Priest (1934)
• Hele byen snakker (1935)
• Angiveren (1935)
• Steamboat Round the Bend (1935)
• Fangen på Tortugas (1936)
• Mary of Scotland (1936)
• The Plough and the Stars (1936)
• Wee Willie Winkie (1937)
• Fire menn og en tanke (1938)
• Orkanen (1937)
• Submarine Patrol (1938)
• Siste vogn til Lordsbury (1939)
• Den unge Mr. Lincoln (1939)
• Flammende villmark (1939)
• Vredens druer (1940)
• Den lange reisen hjem (1940)
• Tobacco Road (1941)
• Grønn var min barndoms dal (1941)
• Lynangrep (1945)
• Hevnerne i Tombstone (1946)
• Flyktningen (1947)
• Fort Apache (1948)
• Fredløse helter (1948)
• Pinky (1949, ikke kreditert)
• Storm over prærien (1949)
• Det forjettede land (1950)
• Rio Grande (1950)
• Hurra for Willie (1950)
• Den tause mann (1952)
• What Price Glory? (1952)
• The Sun Shines Bright (1953)
• Mogambo (1953)
• Sagaen om et liv (1955)
• Mister Roberts (1955, erstattet av Mervyn LeRoy)
• The Bamboo Cross (1955), laget for TV
• På sporet (1956)
• Den udødelige Spig (1957)
• Når månen stiger opp (1957)
• Det siste hurra (1958)
• Gideons dag (1958)
• Den blå brigade (1959)
• Kaptein Buffalos menn (1960)
• Vestens ryttere (1961)
• Mannen som skjøt Liberty Valance (1962)
• Vi vant ville Vesten (1962), avsnittet om borgerkrigen
• Tøffe Donovan (1963)
• Flukten mot nord-vest (1964)
• Syv kvinner (1966)

Dokumentar- og kortfilm

• Napoleon's Barber (1928, kort talefilm)
• Sex Hygiene (1942, dokumentarfilm)
• We Sail at Midnight (1943, dokumentarfilm)
• December 7th (1943, dokumentarfilm)
• This is Korea! (1951, dokumentarfilm)
• Korea (1959, dokumentarfilm)
• Vietnam! Vietnam! (1971, dokumentarfilm)
• Chesty: A Tribute to a Legend (1976, dokumentarfilm)

• Richard J. Anobile (utg.): John Ford's „Stagecoach“. Starring John Wayne (= The Film Classics Library). Avon Books u. a., New York NY 1975, ISBN 0-380-00291-4.
• Ronald L. Davis: John Ford. Hollywood's Old Master (= Oklahoma Western Biographies. Bd. 10). University of Oklahoma Press, Norman OK u. a. 1995, ISBN 0-8061-2708-2.
• Scott Eyman, Paul Duncan (utg.): John Ford. Pionier der Bilder. 1894–1973. Taschen, Köln u. a. 2004, ISBN 3-8228-3090-9.
• Jörn Glasenapp: „Welcome home, darling!“ John Fords „Rio Grande“ und der Geschlechterkampf an der Frontier des Kalten Krieges. In: Weimarer Beiträge. Jg. 51, H. 3, 2005, ISSN 0043-2199, S. 363–375.
• Dirk C. Loew: Versuch über John Ford. Die Westernfilme 1939–1964. Books on Demand GmbH, Norderstedt 2005, ISBN 3-8334-2124-X.
• Joseph McBride: Searching for John Ford. A Life. Faber and Faber, London u. a. 2004, ISBN 0-571-22500-4.
• Janey A. Place: Die Western von John Ford (= Goldmann-Magnum. 10221). Goldmann, München 1984, ISBN 3-442-10221-9 (Originalausgabe: The Western Films of John Ford. Citadel Press, Secaucus NJ 1974, ISBN 0-8065-0445-5).
• Andrew Sarris: The John Ford Movie Mystery (= Cinema One. Bd. 27). Secker & Warburg, London 1976, ISBN 0-436-09941-1.
• Hans Helmut Prinzler: [artikell] John Ford. In: Thomas Koebner (utg.): Filmregisseure. Biographien, Werkbeschreibung, Filmographien. 3., aktualisierte und erweiterte Auflage. Reclem, Stuttgart 2008 [1. Aufl. 1999], ISBN 978-3-15-010662-4, S. 248–255.

• (en) John Ford på Internet Movie Database  
• (sv) John Ford i Svensk Filmdatabas  
• (da) John Ford på Filmdatabasen  
• (da) John Ford på Scope  
• (fr) John Ford på Allociné  
• (en) John Ford på AllMovie  
• (en) John Ford hos Turner Classic Movies  
• (en) John Ford hos Rotten Tomatoes  
• (en) John Ford hos The Movie Database