Historiefaglige Metoder

Historie er ikke fortellinger om sannheten av hva som skjedde, men tolkninger av fortiden ut fra ulike synsvinkler, som alltid er påvirket av historikerens samtid. Historikeren bruker flere verktøy/metodikker til å utføre denne jobben. Flere av metodene kommer fra andre fagfelt som for eksempel sosiologi eller litteraturvitenskap.

Positivisme eller hypotetisk-deduktiv metode oppsto som historiske metode på 1800-tallet.

1. Alle forklaringer har samme struktur (metodisk metodisme)
2. Naturvitenskapelige forklaringer gir normen for forklaring. Jo tettere andre vitenskaper er på naturvitenskapens måte å forklare på jo bedre utviklet er de.
3. All vitenskapelig forklaring er årsaksforklaring.

Metoden er å se de historiske menneskene utefra - å se dem som objekter.

Hermeneutikk er et alternativ til positivismen. Hermenutikk betyr å tolke eller fortolke på gresk. I hermeneutisk metode ønsker man ikke bare å årsaksforklare, men å forstå menneskenes hensikter, mål og motiver. Det viktigste begrepet innen hermeneutikken kalles Den hermeneutiske sirkel eller den hermeneutiske spiral, som er den fortolkende prosessen. Metoden er å se de historiske menneskene innefra - å tolke dem, søke etter deres hensikter og mål. Denne metoden bruker historikere ofte i utforskningsprosessen.

Den tyske historikeren Jürn Rüsen har stått for det at historie i seg selv er et unik fagfelt på grunn av tidsaspektet. At historikeren må fortelle om de muligheter som oppsto for mennesker i det øyeblikket fra start til slutt, gangen fra én tilstand til en annen.

• Et fenomen er ikke så unikt at det ikke kan sammenlignes med andre fenomener.
• Abstrakt teori blir den mest allmenne teorien, som kan beskrive de fleste tilfellene.

Kontrafaktisk historie også benevnt som kontrafaktisk hypotese. En hypotese, som hører hjemme i en verden som ikke finnes, en slag forestilling om det som kunne ha vært skjedd.

Å prøve en kontrafaktisk påstand er sann, går generelt ut på å prøve å finne ut om det er premisser (som alltid omfatter en eller flere generelle teorier) som er sanne og om konklusjonen som følger av disse er sanne.

Også benevnt som komparativ historisk metode eller sammenlignende historisk metode. Her sammenligner vi minst to fenomener og oppdager likheter og ulikheter i grunntrekkene, det kan for eksempel være to ulike utviklingsforløp eller to ulike sosiale systemer. En slik sammenlikning kan være kvantitativ eller kvalitativ. Sammenlikninger kan brukes som test på forklaringer. Sheldon Pollock

Historikeren kan ikke produsere data, men må finne data og må legge vekt på kontroll av data som er funnet. Det er dette man kaller kildekritikk eller kildegransking.

Det er et hovedpoeng at de historiske data er tilfeldig innsamlet i forhold til de spørsmålene historikeren stiller til materialet.

Levninger og beretninger

Skriftlige historiske kilder kan ofte deles opp i levninger og beretninger. Noen ganger kan den sammen kilden brukes både som levning og som beretning, for eksempel en gammel historie bok.

Levning

Mange av de skriftlige historiske sporene handler ikke om noe annet utover seg selv. Levninger er de historiske skriftlige overleveringer som er meddelende i normative og deskriptive (beskrivende).

Beretning

En beretning forteller om noe som var eller noe som skjedde. I motsetning til levninger, tar beretninger for seg den konkrete tematikken og handlingen, sett i sammenheng med ev. annen informasjon om samme hendelse.

• Bøe, Jan Bjarne (1943-) (1980). Historisk metode og kildekritikk, kildesamling. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203081274. 
• Dahl, Ottar (1924-2011) (1973). Grunntrekk i historieforskningens metodelære. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200032175. 
• Kjeldstadli, Knut (1948-) (1992). Fortida er ikke hva den en gang var: en innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200215636. 
• Lunden, Kåre (1930-2013) (1991). Biletet av fortida: innhogg i historisk fagteori. Oslo: Samlaget. ISBN 8252136559. 
• Tvedt, Terje (1951-) (1991). Historie og utviklingsforskning. Bergen: University of Bergen, Centre for development studies. 
• Nordisk fagkonferanse for historisk metodelære 1973 Kollekolle (1974). Historikeren og samfundet: foredrag ved Nordisk fagkonferense for historisk metodelære på Kollekolle 6.-10. maj 1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200093530. 
• Om byhistorie: problemstillinger og metode. Oslo. 1986. 

http://www.emu.dk/modul/historiefagets-identitet-teori-og-metode Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.