Hippolyte Delaroche, vanligvis kjent som Paul Delaroche, (født 17.
juli">17. juli 1797 i Paris i Frankrike, død 4. november 1856 samme sted) var en fransk maler.
Hippolyte Delaroche Paul Hippolyte Delaroche | |||
---|---|---|---|
Født | Paul Hippolyte Delaroche 17. juli 1797 Paris (Den første franske republikk) | ||
Død | 4. nov. 1856 (59 år) Paris (Det andre franske keiserdømme) | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, fotograf, illustratør, billedhugger, tegner | ||
Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
Ektefelle | Louise Vernet | ||
Søsken | Jules Delaroche | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des beaux-arts Société de l'histoire de France (1835–) Accademia delle Arti del Disegno | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Offiser av Æreslegionen (1834) | ||
Aktive år | 1812–1856 | ||
Elev av | Louis Étienne Watelet, Antoine-Jean Gros | ||
Kjente verk | The Execution of Lady Jane Grey, Bonaparte Crossing the Alps, Charles I Insulted by Cromwell's Soldiers, The Assassination of the Duke of Guise | ||
Beskyttere | École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
Delaroche ble født inn i en velstående familie og ble utdannet av Gros, som da malte legemsstore historiemalerier og hadde mange studenter.
Det første Delaroche-maleri som ble utstilt var det store «Josabeth redder Joas» (1822). Denne utstillingen ledet til hans bekjentskap med Théodore Géricault og Eugène Delacroix, med hvem han ble venner. De tre var den sentrale gruppen av en stor gruppe historiemalere.
Han besøkte Italia i 1838 og 1843, da hans svigerfar, Horace Vernet, var leder for det franske akademiet i Roma.
Hans arbeidsverksted i Paris var i rue Mazarine. Hans motiver ble malt med en fast, solid, myk overflate. Teksturen var dagens manér og ble også funnet i verkene til Horace Vernet, Ary Scheffer, Louis-Leopold Robert og Jean Auguste Dominique Ingres.
Delaroche kom med tiden å bli betraktet som lederen av det såkalte juste milieu-maleriet i Frankrike. Juste milieu («den gyldne middelvei») var en betegnelse som i sin politiske betydning ble popularisertav kong Ludvig Filip, som i 1831 kunngjorde sitt ønske å unnvike såvel et overmål av folkelig makt som kongelig maktmisbruk. Genren krevde detaljrikdom - lokalkoloritt i både litterær og kunstnisk mening - og detaljene skulle gjengis med illusjonistisk sannhetstrohet. Kunstnererne måte vie seg til historiske studier for å unngå anakronismer.
Delaroches arbeider var ikke alltid historisk korrekte. «Cromwell løfter kistelokket og beskuer Charles kropp» er en hendelse ifølge en usannsynlig tradisjon, og «Kongen i vaktrommet, med puritanske soldater som blåser tobakkrøk i pasientens ansikt», er heller ikke korrekt. «Dronning Elizabeth dør på bakken» er oppsiktsvekkende; mens «Lady Jane Greys henrettelse» finner sted i et fangehull, noe som er svært unøyaktig.
Det sistnevnte maleri, «Lady Jane Greys henrettelse», var en av de mest berømte av hans malerier klart komponert og malt med fullendt teknisk dyktighet. Belysningen er dramatisk, konsentrert på heltinnen i skimrende hvit silkekjole. Virkningen kunne jamføres med finalescenens i et skuespill eller en opera, en tragedie som livfullt ble spilt av virkelige mennesker av kjøtt og blod.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Hippolyte Delaroche, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.