Harold Lloyd

 

 

Lloyd startet sin filmkarriere med småroller i 1913, før han slo seg sammen med Hal Roach i 1915. Han spilte i en mengde kortfilmer med «Lonesome Luke» som hovedkarakter. Luke var én blant mange rene etterligninger av Charlie Chaplins landstryker, og Lloyd følte seg aldri tilfreds med ham. I 1917 insisterte han på å gi sin nye figur, ofte kalt «The Glasses Character», en sjanse. Som klengenavnet nærmest bekrefter, var dette en fyr som gjorde seg bemerket med sine store hornbriller. Hans studio Pathé mislikte idéen, i og med at Luke-filmene var ganske suksessfulle økonomisk, og de mente det ville være idiotisk å satse på noe helt fremmed. Likevel gav de etter, på en betingelse: at annenhver Harold Lloyd-film skulle ha Lonesome Luke og «Glasses»-figuren som karakter, og at den som gjorde det best skulle få fortsette. Sistnevnte vant nokså overlegent.

Harold Lloyd ble snart en stor publikumfavoritt, og suksessen ble bare større da han i 1922 leverte sin første helaftens film Bestemors gutt. Han nådde toppen året etter med Høiere og høiere, som ofte regnes som den første store thriller-komedien. Han fulgte opp med filmer som Kjærlighetens mysterier (1924), Opp, opp Harold (1925) og Speedy (1928). En tid var han regnet som en større kassasuksess enn selveste Charlie Chaplin, og filmene var langt mer populære enn Buster Keatons.

Det som i stor grad gjorde Lloyds karakter så tiltalende var hans optimisme. I motsetning til Chaplins landstryker og Keatons steinansikt opptrådte Harold som en tilsynelatende normal fyr.

Dessverre klarte ikke Lloyd å følge opp suksessen etter lydfilmens inntog mot slutten av 1920-årene. Hans første lydfilm Welcome Danger (1929) ble riktignok hans største kassasuksess noen sinne, men den ble slaktet av kritikerne og regnes i dag som et svært svakt produkt. Et par bedre talefilmer fulgte deretter; Feet First (1930) og Movie Crazy (1932), men heller ikke disse kunne måles med Lloyds beste filmer i stumfilmtiden. Lloyd medvirket i sin siste film i 1947, kalt Å, for en søndag, som var regissert av Preston Sturges. Han var da for lengst blitt en av Hollywoods rikeste menn, og skiftet fokus fra filmmediet for i stedet å konsentrere seg om å dyrke en rekke hobbyer, blant dem 3D-fotografering.

Selv om Lloyd fremdeles er svært anerkjent som en stor komiker, er hans berømmelse ikke i nærheten av Chaplins og Keatons i dag.

Harold Lloyd var gift med Mildred Davis, som en periode også fungerte som hans «leading lady» i flere kortfilmer. De giftet seg i 1923 og fikk tre barn (hvorav ett var adoptert). Ekteskapet varte fram til Mildreds død i 1969.

• Offisielt nettsted  
• (en) Harold Lloyd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Harold Lloyd – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Harold Lloyd på Internet Movie Database  
• (sv) Harold Lloyd i Svensk Filmdatabas  
• (da) Harold Lloyd på Filmdatabasen  
• (fr) Harold Lloyd på Allociné  
• (en) Harold Lloyd på AllMovie  
• (en) Harold Lloyd hos Turner Classic Movies  
• (en) Harold Lloyd hos Rotten Tomatoes  
• (en) Harold Lloyd hos The Movie Database