Gustav Vasas Opprør

Krigen begynte i januar 1521 da Gustav Vasa ble gjort hövitsman over Dalarna av befolkningens representanter nord i provinsen. Etter Gustav Vasa plyndret koppergruven Kopparberg, samt byen Västerås, sluttet flere menn seg til hæren hans. I 1522 allierte den hanseatiske byen Lübeck seg med de svenske opprørerne. Etter Stockholms fall i juni 1523 kontrollerte opprørerne Sverige, og den 6. juni ble Gustav Vasa kronet konge av Sverige i byen Strängnäs. Innen september var også Österland underlagt Gustav Vasas støttespillere. Etter at freden i Malmø ble signert den 1. september 1524 løsrev Sverige seg fra Kalmarunionen.

Gustav Vasas opprør
Konflikt: Karl Gustav-krigene
Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523 Carl Larsson, oljemaleri, 1908
Dato 1521–23 Sted Skandinavia Resultat Freden i Malmö: Svensk uavhengighet Kalmarunionens oppløsning Sverige gir avkall på Skåne og Blekinge. Casus belli Stockholms blodbad
Stridende parter
Sverige Fristaden Lübeck (fra 1522)	Danmark Kalmarunionen
Kommandanter og ledere
Gustav Vasa Kristina Gyllenstierna Anna Eriksdotter	Kong Christian II Kong Frederik I

I 1520 reiste den svenske adelsmannen Gustav Vasa til den svenske provinsen Dalarna. Under reisen var han forkledd som en bonde for å unngå å bli oppdaget av danske speidere. Desember samme år ankom Gustav Vasa Mora, hvor han etterspurte bondestandens hjelp i å gjøre opprør mot den danske kongen Christian II. Bondestanden nektet å hjelpe, og Gustav Vasa reiste nordover for å finne menn som ville støtte hans opprør. Kort tid etter ankom et antall flyktninger i Mora, hvor de fortalte bondestanden om Christian IIs og hans soldaters brutalitet. Moras innbyggere bestemte seg så for å finne Gustav Vasa og gi støtte til hans opprør, og sendte to erfarne skiløpere ut for å finne han. De fant ham i Sälen.

Nyttårsaften 1521 ble Gustav Vasa så tildelt tittelen «hövitsman» i Mora, en stilling gitt til ham av utsendinger fra alle sognene i Nord-Dalarna.

I februar marsjerte Gustav Vasa fra Mora med omtrent 100 menn, og kort tid etter å ha plyndret Kopparberg ble bondestanden i Bergslagen med for å støtte hans opprør. Gustav Vasas hær talte nå over 1000 mann.

Da Christian II ble oppmerksom på det svenske opprøret sendte Christian II en styrke landsknekter for å slå ned opprøret. I april 1521 konfronterte de danske styrkene Gustav Vasas menn nær Brunnbäck ferje, og de danske styrkene ble beseiret. Denne seieren styrket svenskenes moral betraktelig.

I Dalarna ble et krisemyntverk opprettet for å produsere koppermynter nødvendig for å finansiere krigen.

Den svenske hæren fortsatte sørover mot Västerås, en by de underla seg og plyndret. Da nyhetene om Gustav Vasas suksess spredde seg i Sverige ble Sturefamiliens støttespillere med på å støtte opprøret.

Innen slutten av april 1521 styrte Gustav Vasa Dalarna, Gästrikland, Närke og Västmanland.

• Slaget ved Falun (februar 1521)
• Slaget ved Brunnbäck ferje (april 1521)
• Slaget ved Västerås (29. april 1521)
• Erobringen av Uppsala (18. mai 1521)
• Erobringen av Kalmar (27. mai 1523)
• Erobringen av Stockholm (16.–17. juni 1523)

• Dansk-Svenske kriger

• «Sweden». Myths of the Nations. Deutsches Historisches Museum. Besøkt 29. mars 2007. 
• Sundberg, Ulf (1998). «Befrielsekriget 1521–1523». Svenskt Militärhistoriskt Bibliotek (svensk). Arkivert fra originalen 16. september 2011. Besøkt 3. april 2013.  Arkivert 16. september 2011 hos Wayback Machine.
• Ganse, Alexander. «Swedish War of Liberation, 1521–1523». World History at KMLA. Besøkt 29. mars 2007. 
• Henriksson, Alf. «Svensk Historia». s. 205–213. Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 25. desember 2009.